Ida (27) redder utrydningstruede votter: – Viktig at jeg er med på det

– Jeg og de som kommer etter meg er framtida. Vi må også bidra for at det som har vært før, også tas vare på, sier Ida Holen fra Finnskogen.

Da hun var 23 år gammel meldte hun seg inn i Grue Finnskog Husflidslag.

Hun er opptatt av at den skogfinske kulturen blir tatt vare på. Blant annet ved at hun har lært seg teknikken til å lage disse vottene.

– Jeg er veldig glad i kreative ting, også er jeg veldig engasjert i lokalsamfunnet, sier Holen.

Til vanlig jobber hun som sykepleier, men på fritiden jobber hun blant annet med å fremme den skogfinske kulturen.

– Jeg synes jo at det er viktig at jeg er med på det.

Ønsket «blest» rundt Skaslivotten

Inger-Lise Korbøl er leder og har vært medlem av Grue og Finnskogs Husflidslag i mer enn 23 år. Hun brenner for å ta vare på de rødlistede teknikkene.

I år hadde hun et gratiskurs i Finnskogen, slik at flere skulle lære teknikken dobbeltstrikk, som man må kunne for å lage Skaslivottene.

Ti lokale meldte seg på. Ida var en av dem.

– Vi gjorde det for å få litt blest rundt denne votten, sier Korbøl.

Vottene stammer fra Åsta Holth fra Grue Finnskog.

Holth kalte vottene for Skaslivotter, fordi hun lærte å strikke dem av kvinner fra Skaslien på Finnskogen, sier Korbøl.

– Vottene er veldig spesielle, synes jeg. Og jeg synes det er viktig å føre arven videre.

Korbøl ønsker gjerne å holde flere kurs.

Hun er opprinnelig fra Oslo. Da hun flyttet til Finnskogen, engasjerte hun seg i miljøet og ønsket å lære teknikken.

Hun synes det ikke var lett i starten. Det gjorde heller ikke de som var med på kurset.

– Alle synes det var litt vanskelig, men folk fikk det til etter hvert.

Les også Bunadbruk kan havne på eksklusiv liste

Frivillige tar ansvar

Norges husflidslags rødliste er en dugnad som lokallag rundt i hele Norge jobber med.

Det er rundt 250 teknikker som er rødlistet, forteller Reidun Horgen, husflidskonsulent i Viken for Norges Husflidslag.

– Det startet med at vi ble akkreditert av UNESCO i 2014 som en ekspertorganisasjon, sier hun.

En rødlisteteknikk er en teknikk, en håndverk eller husflidsteknikk som ikke så mange kan lenger, og som vi er i ferd med å glemme.

Lokallagene plukker opp en rødlisteteknikk og prøver å holde liv i den, for å ta vare på den for videre generasjoner.

– Hvis man ikke kjenner hvordan et håndverk skal utføres, og ikke kan lære det fra noen lenger, så vil et håndverk dø ut.

Håper flere melder seg inn

Tidligere gikk gjerne denne kunnskapen naturlig fra generasjon til generasjon.

– Men i dag trenger vi ikke det lenger, og dermed har vi glemt litt av den «kulturarven» som vi kaller det, som er å for eksempel drive med husflid og håndverk.

Horgen håper flere melder seg inn i et av de 350 lokallagene som Norges Husflidslag har i landet.

– Det er ikke noe selvfølgelig at ting bare er der for alltid. Vi må kikke rundt oss, og se hva vi må ta vare på rundt oss. Våre lokallag har tatt på seg den oppgaven, sier hun og avslutter:

– Det er kjempeviktig at vi tar vare på røttene våre, at vi vet hvor vi kommer fra, sånn at vi vet litt mer om hva som er vår identitet.

Les også Guro (12) syr pute av bestemors gamle gardiner