Her planlegges Norges største solcellepark

Det er foreløpig lite snakk om store bakkemonterte solcelleparker i Norge. Men selskapet Energeia vil det annerledes.

På 1215 mål, på Vardalsåsen i Gjøvik kommune, vil selskapet bygge et gigantisk solkraftanlegg.

Dette kan dermed bli det første storskala solkraftverket i Norge.

Torsdag stemte kommunestyremøtet i Gjøvik for. Forskere er også positive til utviklingen, men naboene til anlegget er skeptiske.

Mener Norge bør henge med på utviklingen

– Det kan være fornuftig å prøve seg fram med solkraft i stor skala, for å utforske og forstå, sier Indra Øverland, leder for NUPIs senter for energiforskning.

Øverland forklarer at resten av verden er på veg over til solkraft.

Fra før er solkraft relativt utbredt i Norge i mindre skala, for eksempel på hustak.

Det er også bygd flere små solkraftverk på gårdsbruk, og Romerike avfallsforedling har et mindre anlegg under bygging for strøm til eget forbruk.

Øverland mener det er viktig at vi også høster kunnskap på større anlegg, ikke minst fordi teknologien på verdensbasis er i en rivende utvikling.

Hvis ikke vi vet hva dette handler om, vil det være en svakhet for oss, mener han.

– Det finnes en del argumenter for at det ikke vil fungere så godt i vårt klima, fordi vi først og fremst har sol på sommeren, da etterspørselen etter strøm er lavest i Norge. Samtidig bør vi henge med på utviklingen, slik at vi vet hva dette handler om.

– Det er bra å ha noe solkraft, slik at vi kan se hvordan det fungerer i norsk sammenheng, legger han til.

NRK forklarer

Hvorfor har ikke Norge satset mer på solkraft i storformat?

Hvorfor har ikke Norge satset mer på solkraft i storformat?

Kort fortalt er det fordi vi utgangspunktet har mye vannkraft, og senere har satset noe på vindkraft.

Hvorfor har ikke Norge satset mer på solkraft i storformat?

Historien er en annen på mindre solkraftverk: Faktisk ble det installert 350 solcellepanel hver eneste dag her i landet i 2020, først og fremst på bygninger.

Hvorfor har ikke Norge satset mer på solkraft i storformat?

Men per i dag finnes det kun én solcellepark som er montert på bakken. Denne ligger i Romerike, hos Romerike avfallsforedling.

Hvorfor har ikke Norge satset mer på solkraft i storformat?

Norske forskningsmiljøer mener Norge bør henge med på utviklingen også på slike større anlegg, og heier derfor på denne typen etableringer.

Når sola skin, sel Jo Inge straum tilbake til kraftselskapet

Forrige kort

Neste kort

Skeptiske naboer

Det er ved gården Seval på Vardalsåsen i Gjøvik at den planlagte solcelleparken skal komme.

Aslaug og Hans Andreas Lien, som eier gården, har hatt planer om å bygge et stort fjøs og begynne med storfe helt siden de kjøpte gården.

Paret mener at den store parken vil redusere beitemulighetene.

– Dette er en sentral del av driftsgrunnlaget for gården. Det er kun i dette området vi har mulighet for å slippe storfe. Dette er like mye en prinsippsak for beitebasert landbruk.

– Jeg har fått opplyst at solcelleinstallasjonene ikke blir bygd for å tåle påkjenninger fra storfe, sier Lien.

Mandag inviterte paret formannskapet til å komme på befaring på gården, og se med egne øyne hvordan nabolaget vil bli preget av en slik utbygging.

Storslått natur

Besøkende fikk se storslått natur med en praktfull utsikt 580 m.o.h. Lien sa til politikerne at de ikke må forhaste seg.

– Det er sterke kapitalinteresser som står bak, og hvis NVE også sier ja, er vel løpet kjørt, sier han.

– Det virker for meg lite fornuftig å avskoge og endevende et så stort økosystem når man andre steder planter trær i stor stil for å binde og lagre karbon. Solkraft er noe man burde kunne nytte seg av på allerede opparbeidede arealer, mener Lien.

Formannskapet i Gjøvik er positive til utbyggingen av kraftverket. Onsdag vedtok de at de ønsker å leie ut landbruksareal til Energeia.

Torsdag formiddag hadde Gjøvik kommune saken opp i kommunestyremøtet. Vedtaket i formannskapet var 10 mot 1 stemme.

• Les også: Satser på fornybar energi: – En ny hverdag

Nødvendig for å nå klimamål

Energeia mener solkraft og utmarksbeite kan gå hånd i hånd. De har i 10 år bygget lignende anlegg i flere land.

– Å investere og eie solkraftverk i Norge må være basert på et driftskonsept som er en kombinasjon mellom innmarksbeite, landbruksvirksomhet og solenergi, forteller administrerende direktør Viktor E. Jakobsen.

Til dem som sier at selskapet kun er ute etter å tjene penger, svarer han at det er full folkevalgt kontroll hele vegen. Han sier også at de samarbeider hele tiden med kommunen og innbyggerne.

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen i Norge, sier at Norge har vært seinere ute enn andre land fordi vi har så mye vannkraft.

– Men skal vi nå klimamålene, trenger vi ny kraft til elektrifisering.

Hun sier på et generelt grunnlag at det er store muligheter til å unngå arealkonflikter med landbruket.

– Forskning fra andre land viser at samvirke mellom beitebruk og solkraftverk fungerer svært bra. Det har noen steder ført til økt økonomisk utbytte for bøndene, slik at dette er blitt en vinn-vinn-situasjon.

Ser på forbedring

Det forskes ekstremt mye på forbedring av solcellepaneler flere steder i verden.

I dag har panelene en effektivitet på 20–22 prosent. Det vil si at de henter rundt 20 prosent av energien som kommer fra sola.

Øverland sier at hvis man klarer å øke dette til 25–35 prosent, kan dette endre hva som lønner seg under norske forhold.

– Mens vi venter på fremtiden, kan det være bra å forsøke med et større solkraftanlegg og se hvordan det fungerer i Norge. Vi må følge med på hvordan det går med snø, vinter, å koble seg opp mot strømnettet, norske strømpriser og så videre, sier han.

En solrevolusjon

• Les også: Brukte 76.000 kroner på solceller, så sa kommunen nei