Jordbruksavtalen: Bekymret for at bøndene gir opp

Norges Bondelag og regjeringen ble enige om 4,1 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

Avtalen legger til rette for en inntektsvekst på 111.000 kr per årsverk for bøndene. 60.000 kroner per årsverk er tetting av gapet mellom inntekten til bonden og andre grupper.

Men det er ikke nok, mener bonde Leif Langodden i Alvdal. Han fulgte nøye med da avtalen ble lagt fram på en pressekonferanse tirsdag, og skuffelsen var stor.

Nå er han bekymret for at flere bønder kommer til å gi opp.

Mener det må mer til

Bøndene krevde 6,9 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Derfor hadde Langodden forventet at den endelige avtalen ville være på mer enn 4,1 milliarder.

– Det kravet var jo ikke uten grunn. Vi ligger så langt bak og inntektsgapet er så stort at det må mer til, sier han.

Han frykter at mange bønder kommer til å gi seg i yrket, og at det ikke blir gjort nok for å vise at det er en framtid i norsk jordbruk.

– Jeg hadde egentlig håpet på mer i år, for da kunne jeg sagt til sønnen min at dette er et yrke han kan gå for.

Langodden er ikke alene om å være skuffet over avtalen.

– Totalt mageplask

Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, kaller det et totalt mageplask.

– Jordbruksoppgjøret er fullt av luftpenger som aldri kommer bonden til gode og vil føre til et økt inntektsgap til resten av samfunnet, sier Solberg.

Han mener oppgjøret viderefører en politikk som vil føre til at landet blir stadig mindre selvforsynt med mat.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ikke deltatt i forhandlingene, fordi de og Norges Bondelag for første gang i historien ikke klarte å bli enige om kravet.

Regjeringen valgte da å gå inn i forhandlinger med bare bondelaget.

– Et løft for alle

Lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, mener at de har fått til en rimelig god avtale.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og for alle produksjoner. Vi opplever at regjeringa ønsker å prioritere verdien av matproduksjonen. Det er viktig, skal bonden fortsatt ha tro på jobben som matprodusent. Men jobben med å løfte bondens inntekt er langt fra over, understreker Gimming.

Gimming sier det også var svært viktig å få et løft for melkebøndene som har opplevd fallende inntekter og økte kostnader.

– Vi styrker inntekten betydelig til melkebøndene landet rundt. Melkeproduksjon er viktig for å ha et landbruk over hele landet.

Når det gjelder øvrige grovfôrnæringer som sau og storfe, var det et ønske fra Bondelaget om å løfte disse mer enn forhandlingene har gitt som resultat.

Stor avstand

Da staten la frem sitt tilbud tidligere i vår, på 3,3 milliarder kroner, lot ikke reaksjonene vente på seg.

– Det er helt idiotisk. En blir jo deprimert, for du driver med det du elsker, men du blir ikke satt pris på, sa Skjåk-bonde Liv Oddrun Maurstad da statens tilbud kom.

Det gode oppgjøret i fjor skulle gi en solid inntektsvekst. I stedet har det blitt en kompensasjon for økte gjødsel- og dieselpriser, hevder Maurstad.

Prioriterer matberedskap

Regjeringen mener avtalen som nå er i havn, bidrar til å kompensere for økte kostnader i landbruket.

– Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonal matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

Finansiering

Inntektsoppgjøret skal finansieres med bevilgninger på 2,9 milliarder kroner over statsbudsjettet, og målprisøkninger på 864 millioner kroner. I tillegg 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget, opplyser regjeringen.

Avtalen skal opp i Stortinget før sommerferien.