Brita er én av flere som velger den populære dietten: – Jeg har følt meg litt sulten

– Jeg har følt meg litt sulten, og jeg har følt på mestring i sammenheng med å være litt sulten.

Det sier Brita Erlandsen fra Andøya, som nå er ferdig med å faste i fem dager på Opåker gård i Grue.

Men dette er kanskje ikke den fasten man er vant med.

Erlandsen og deltakerne gjennomførte det som kalles en fasteimiterende diett.

Dette betyr at de får spise under fasten, men den totale mengden i løpet av en dag er veldig begrenset.

– Man kan få fasteeffekter selv om man spiser litt. Ikke bare ett blåbær, men faktisk fire måltider om dagen – med lite protein og bra med volum, sier klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

Måltidene kan derfor se slik ut:

– Det ser veldig stusslig ut, men det blir veldig godt etter noen dager, sier Erlandsen.

• Kanskje du heller vil komme deg i form? Les om hvordan Rønnaug (51) løp 12 maraton på 12 måneder

– I vinden

Lindseth har nå sammen Susann Stave og andre, arrangert dette femdagers fasteoppholdet på Finnskogen for tredje gang.

Og de merker en økt interesse for fasting.

– Oppholdet nå i januar var fullbooket, og vi fikk ikke plass til alle interesserte, sier han.

Selv var han ikke så opptatt av faste for noen år siden, men mer forskning på området gjorde ham mer interessert.

Marit Kolby er ernæringsbiolog, høyskolelektor og forfatter av den populære boka «Hva og når skal vi spise?».

Hun har også et inntrykk av at flere benytter forskjellige former for hverdagsfaste.

– Så vil jo kritikere si at dette er en «hype» og en «trend», men mitt inntrykk er at de som begynner, ikke går tilbake til gamle vaner, fordi de opplever så mange fordeler, sier hun.

Lege og spesialist i allmennmedisin Kaveh Rashidi har også merket at fasting er i vinden.

– Det er kjempepopulært, det er veldig mange som spør om det,
og det er kjempevanlig. Folk bruker det som en mulig løsning på alt mulig av problemer, sier Rashidi.

Kan ha fordeler

Men er det slik at dette har en positiv effekt på helsa?

Mye kan i hvert fall tyde på det.

En slik femdagers fasteimiterende diett har blant annet vist seg å bidra til reduksjon i vekt, fett, blodtrykk og IGF-1, ifølge en studie publisert i vitenskapstidsskriftet Science.

– Det som er oppnådd i de studiene som er gjort, er ganske revolusjonerende, sier Kolby.

Hun etterlyser også studier på andre helseproblemer.

– Jeg skulle gjerne sett gode studier på autoimmune sykdommer, slik som IBD, MS og leddgikt, der deltakere fikk delta på minst tre runder fasteimiterende diett for å oppnå de «dype» fasteeffektene, sier hun.

Og det er flere ting som kan tyde på ulik fasting er bra for helsa.

Forskere har konkludert med at det er en klar sammenheng mellom periodisk faste og flere helsefordeler.

I fjor fant forskere ut at periodisk faste kunne ha enda flere fordeler. Blant annet påvirke hjertesykdommer, diabetes og kreft.

Lege Rashidi synes imidlertid det er vanskelig å skulle konkludere med et svart-hvitt-svar.

– Så er det mange som vil være uenige med meg i det, men jeg synes ikke man vet nok til å si at det er bedre eller essensielt for hvermannsen å drive med fasting, sier han.

Les også Mener funn om periodisk faste kan ha betydning i kampen mot en rekke sykdommer

Ikke for alle, men ikke farlig

Det er heller ikke farlig for folk flest å faste.

– Kroppen tåler godt å være sulten, den. For eksempel 16 timer om dagen, som mange praktiserer, sier Rashidi.

Men selv om det kan tyde på at fasting har positive effekter på helsa, er ikke fasting for alle, advarer Inge Lindseth.

– Det er noen som ikke skal faste: Hvis man har en historie med spiseforstyrrelser, hvis du er gravid og hvis du er gammel og skjør. Driver du med mye hardtrening, så er det ikke så bra å faste lenge av gangen, sier han.

Dette støttes av Rashidi. Han oppfordrer folk til å snakke med en lege før man begir seg ut på en fastediett:

– Hvis man tar en tur til legen og sjekker at man tåler å faste, og får i seg nok næring selv om man faster, så er det ikke noe problem å teste det ut, sier Rashidi.

Selv kan han til tider drive med ufrivillig fasting i rundt 16 timer.

– Jeg er ikke et stort frokostmenneske, sier han.

Kolby mener at friske personer ikke trenger å faste i lengre perioder.

– Men har man plager – og det har jo så mange av oss – vil jeg absolutt anbefale å gjøre et forsøk, sier hun.