Hopp til innhold

Forsvaret vil ha flere som Henriette og Amund - men interessen har stupt

I cyberspace er det krig hver dag. Likevel er søknaden om å bli cybersoldat nesten halvert.

Henriette Norgaard Amund Pelsholen under opptak i Forsvaret.

IKKE I TVIL: Henriette Norgaard (19) fra Gjøvik og Amund Pelsholen (21) fra Hamar er ikke i tvil om at de vil ta utdanningen sin i Forsvaret.

Foto: Anne-Kari Løberg

Sammen med andre ungdommer har Henriette Norgaard (19) og Amund Pelsholen (21) vært gjennom tøffe opptaksprøver på Sessvollmoen den siste uka.

De kjemper om skoleplassene til Forsvaret.

Men de to skiller seg ut fra de andre kandidatene. De har søkt seg til ingeniørutdanningen til cyberforsvaret.

Søknaden dit har gått drastisk ned fra 300 søkere til 178 søkere på få år.

Den ett-årige cyber-teknikerutdanninga er enda verre stilt. Der er det for få kandidater til de 40 studieplassene.

Sjøl om Forsvaret er mer avhengig av dem enn noen gang.

– Vi ser at trusler kommer i nye former. Så cyberforsvar er nye områder det er viktig at vi er godt rusta til å håndtere, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Han mener Forsvaret må vurdere tiltak hvis ikke rekrutteringa tar seg opp igjen.

Forrige ukes dataangrep, der flere store offentlige nettsider ble rammet, er et eksempel på behovet for å stoppe angrepene.

Og i forkant av det militære angrepet på Ukraina ble landet utsatt for en rekke dataangrep.

Får gratis utdanning

I en sandhaug på Sessvollmoen sitter Henriette Norgaard og fyller opp sandsekker. Oppgaven til 19-åringen fra Gjøvik og de andre er å lage en stilling laget kan dekke seg bak.

Kandidater til cyberlinja til Forsvaret under opptak på Sessvollmoen.

TØFFE OPPTAKSKRAV: Fylling av sandsekker for å lage en stilling der troppen skal kunne dekke seg bak er en tung jobb erfarer ungdommene.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

De fysiske opptakskravene er tøffe. Sjøl om hun og de andre på laget har søkt seg til en gratis treårig bachelorutdanning i ingeniør og telematikk.

De skal utdannes til å drifte, planlegge og beskytte kommunikasjonssystemet til Forsvaret.

– Jeg liker å utfordre meg sjøl og synes dette var en spennende mulighet, sier Henriette Norgaard.

At det innebærer tre pliktår i Forsvaret etter tre studieår ser hun ikke mørkt på.

– Seks år er en stund. Men det er ikke så lenge i det lange liv. Jeg får jo gratis utdanning, et sted å bo, gratis mat og ikke noe studielån, sier hun.

Amund Pelsholen, som bærer de tunge sandsekkene til stillingen mens han blir kjefta på av instruktørene, vil også ha en ingeniørutdanning i Forsvaret.

Soldater fyller og bærer sandsekker under opptak til cyberskolen til Forsvaret

IKKE FORT NOK: Amund Pelsholen bærer sandsekkene mens han får kjeft av instruktørene for at det ikke går fort nok.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Jeg har lenge tenkt på at jeg har lyst på ingeniørutdanning og lederutdanning, sier 21-åringen.

Hvorfor det er færre unge som tenker som han er han ikke sikker på.

Etter to uker med opptak og i konkurranse med de andre som søkte, ble begge de to ungdommene av de 41 som ble tilbudt å bli cybersoldater.

– Nå er jeg bare skikkelig glad, sier Amund Pelsholen som gleder seg til studiene på Jørstadmoen.

Les også: Forsvaret satsar på cybersoldatar

Cyberforsvaret
Cyberforsvaret

Konkurrerer med de sivile utdanningene

Forsvarets cyberutdanning ligger på Jørstadmoen i Lillehammer.

Den ble i 2014 oppgradert fra en klassisk militærleir for vernepliktige til et toppmoderne kompetansesenter for Forsvaret.

Forsvaret samarbeider med NTNU på Gjøvik om it-studiene.

Men ved NTNU, som også tilbyr studier i cybersikkerhet, har de ikke merket den samme nedgangen, selv om det er en generell nedgang i søkertall til høgere utdanning i år.

– Vi ligger under den nasjonale nedgangen og har flere søkere enn plasser. Og det skjer selv om det nå er flere høgskoler som tilbyr denne utdanningen enn det var før, sier instituttleder Nils Kalstad.

Forsvaret konkurrerer med flere høgskoler om ungdommene med IT-interesse. Det tror nestkommanderende Cyberingeniør-skolen, Dag Kjønø, er en av grunnene til nedgangen i antall søkere.

Dag Kjønø Sjef for cyberlinja på Jørstadmoen

KONKURRERER MED DET SIVILE: Sjef for Cyberingeniør-skolen på Jørstadmoen, Dag Kjønø, tror ikke de har lykkes med å reklamere for utdanningen Forsvaret har.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Og så tror vi at vi ikke har truffet helt på rekrutteringa i pandemien, sier han.

De har ikke fått markedsført seg nok overfor ungdommene fordi samfunnet var nedstengt tett opptil søknadsfristen gikk ut.

Får ikke fylt opp alle plassene

Forsvaret sliter også med å få kandidater til den ett-årige cyberteknikerlinja på Jørstadmoen.

Det er 40 skoleplasser, men når skolesjefen står på opptaket på Sessvollmoen, har han bare 29 kandidater å velge mellom.

– Det vil kunne føre til at enkelte bataljoner ikke har cyberteknikere til å løse de tekniske utfordringene, sier Kjetil Røstad.

Kjetil Røstad Sjef for cyberteknikerlinja på Jørstadmoen

FOR FÅ SØKERE: Skolesjef for Cyberforsvarets spesialistskoler Kjetil Røstad har for få søkere til de de 40 plassene de har for den et-årige cyberteknikerlinja.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Han ser at de er i stor konkurranse med andre jobber og studier. I tillegg sliter de med at de har søkere som stryker på de fysiske prøvene.

Lars Wiig Dagestad, som er en av kandidatene, bekrefter at opptakskravene er tøffe. Han er likevel ikke i tvil om at det er dette han vil.

– Jeg hadde forventa at det skulle være flere kandidater. IT-sikkerhet og teknologi har jo blitt mer og mer aktuelt, sier han.

Kandidater til Cyberteknikerlinja til Forsvaret i aksjon på prøver.

VIKTIG BRIKKE: Lars Wiig Dagestad (th) og de andre kandidatene til Cyberteknikerlinja får prøve seg på utstyr ute i felt under opptakene.

Foto: Hanna Høegh/FORSVARET

Selv om det nå er flere plasser enn kandidater betyr det ikke at alle kommer inn.

– Da må vi heller leve med at vi ikke klarer å levere nok en periode, sier Kjetil Røstad som håper de klarer å rekruttere flere neste år.

Overraska over nedgangen

Seleksjonssjef på Sessvollmoen Stein Garang er også overrasket over nedgangen på den tekniske utdanninga.

– Det må vi følge opp, sier han.

Under opptakene denne uka var forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) på besøk under opptaksprøvene.

Han er bekymra.

Den digitale trusselen har kommet nærmere etter krigen i Ukraina.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sammen med seleksjonssjef Stein Garang

BEKYMRA: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) besøkte Sessvollmoen og sjef for forsvarets opptak og seleksjon (FOS) Stein Garang denne uka.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Vi satser mer på den her type funksjoner i Forsvaret, sier Gram.

Han tror etterspørselen etter den type kompetanse over alt i samfunnet er en konkurrent om kandidatene.

– Da er det viktig at Forsvaret også nå er attraktive, sier han.

Les også: Kutter 10 prosent av budsjettet til Cyberforsvaret

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen på kontoret sitt
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen på kontoret sitt

Flere saker fra Innlandet