Kutter 10 prosent av budsjettet til Cyberforsvaret

Cyberforsvaret er Forsvarets egen enhet med ansvar for å etablere, drifte og beskytte digital infrastruktur knyttet til etatens virksomhet.

De skal blant annet «beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra militære og sivile aktører», slik Forsvaret selv beskriver det på egne nettsider.

I forbindelse med krigen i Ukraina har både norske myndigheter og Nato omtalt faren for alvorlige dataangrep.

Samtidig som Russland startet den omfattende invasjonen av Ukraina meldte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) at risikonivået var forhøyet for digitale angrep.

Russland har angrepet Ukraina og sendt inn militære styrker i landet.

I forkant av det militære angrepet ble Ukraina utsatt for en rekke dataangrep. Nettsteder ble tatt ned og erstattet med teksten «vær redd», datamaskiner og systemer ble angrepet med skadelig programvare som slettet eller krypterte innholdet og en del nettsystemer ble bombardert med trafikk slik at de ikke fungerte.

Samtidig som dette skjer får NRK bekreftet at Forsvaret her i Norge kutter flere hundre millioner kroner i budsjettet til Cyberforsvaret – noe som tilsvarer rundt 10 prosent av enhetens budsjett.

• Nye rammekutt i Forsvaret gir i sum kutt på 90 millioner kroner for 2022 for Cyberforsvaret.
• I statsbudsjettet lå det allerede inne kutt på 110 millioner kroner for 2022 – sammenlignet med året før.

Kuttene bekreftes per e-post fra Cyberforsvaret til NRK.

Kuttet i statsbudsjettet var, ifølge enheten selv, ventet og en del av langtidsplanleggingen av Forsvaret. I selve statsbudsjettet står det at kuttet skyldes at en styrking for innkjøp av nytt utstyr er gjennomført og ikke videreføres.

Ekspert: Russland kan svare på sanksjoner med cyberangrep

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forsker og følger med på dataangrep, cyberoperasjoner og forholdet mellom land i verden på feltet.

Han ser at det nå er økt risiko for digitale angrep fra Russland, og beskriver Norge og andre vestlige land som veldig utsatte.

– Gitt den situasjonen som er i verden nå med Ukraina er risikoen for cyberangrep fra Russland nå høyere. Vi har innført sanksjoner og mottiltak. Den måten Russland ofte svarer på er med ikke-militære midler – som cyberangrep, sier Friis til NRK.

– Kan det også være angrep på Forsvaret?

– Selvfølgelig kan det være angrep mot digitale installasjoner. Forsvaret har det som alle andre, og Forsvarets installasjoner kan også rammes, svarer forskeren.

– Hva tenker du om å kutte Cyberforsvaret i en slik situasjon?

– Jeg kjenner ikke detaljene rundt det, men digitalt forsvar generelt er noe vi må bygge opp. For det er en voksende trussel ettersom samfunnet blir mer og mer digitalisert, og ettersom militære systemer også blir det. Så der må man ha forsvaret i orden, svarer Friis.

Digital krig

Det er akkurat slike digitale angrep Cyberforsvaret har blitt frontet som et forsvar mot. Under den offisielle markeringen av enhetens opprettelse sa daværende forsvarsminister Espen Barth Eide dette:

– Vi er kjent med at en rekke stater sitter med offensive kapasiteter som går langt utover det som så langt er brukt. Da må man være føre var og forberede seg på det, uttalte Espen Barth Eide til NRK.

Sammen med ledere i Forsvaret viste han i 2012 stolt fram hva Cyberforsvaret kunne bidra med. Det ble fortalt at Forsvaret, som resten av samfunnet, var blitt så avhengige av digitale løsninger og kommunikasjon at forsvaret av det måtte styrkes.

Topplederne trakk fram konsekvensene om noen slo ut strømnett, mobilnett eller Forsvarets samband. Det ble derfor advart om alvoret ved omfattende digitale angrep.

– Hvis en ondsinnet aktør virkelig bruker de kapasitetene som er tilgjengelig kan det føre til både tap av informasjon, manipulering av informasjon og fysisk skade i ganske stor skala, sa den daværende forsvarsministeren.

I dagens situasjon med krigen i Ukraina har også faren for en krig som starter digitalt vært trukket frem.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg bekreftet i slutten av februar på nytt at et alvorlig dataangrep mot et av medlemslandene kunne bli regnet som et angrep på forsvarsalliansen – og dermed utløse artikkel 5 og at alle medlemslandene da skal bidra i forsvaret.

– Når det gjelder cyberangrep har vi uttalt at det kan utløse artikkel 5, men vi har aldri gått inn i en posisjon der motstandere kan få definere nøyaktig når vi utløser den, sa Stoltenberg på en pressekonferanse like etter at Russland hadde gått inn i Ukraina.

Forsvarssjefen: Vil føre til lavere aktivitet, men sikkerheten er god nok

Når NRK ber om et intervju med Forsvaret om kuttene trekker de fram at kuttene må sees i sammenheng med også andre aktører innen cybersikkerhet.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen trekker frem at også Etterretningstjenesten bidrar med etterretning om digitale trusler fra utlandet og hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet koordinerer håndteringen av digitale trusler mot Norge.

Men forsvarssjefen vedgår at det får konsekvenser når det kuttes i Cyberforsvaret.

– Det vil bli mindre aktivitet når vi kutter i budsjettene. Det vil bli mindre øvelser, tid til trening og det vil merkes der pengene går til personell, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.

Kristoffersen mener likevel at Cyberforsvaret fortsatt vil kunne forsvare Forsvarets egne IT-systemer, og at «risikoen er akseptabel nå».

– Så disse kuttene svekker ikke den evnen?

– Jeg mener den digitale sikkerheten for Cyberforsvaret er god nok i 2022, men jeg kommer alltid til å ønske meg mer penger. Vi ser også nå konkret på om vi kan forsere noen av investeringene for å være enda bedre rustet mot cyberangrep som kan komme, svarer den firestjerners generalen Eirik Kristoffersen.

– Hvorfor har du måttet ta disse kuttene?

– Overordnet balanserer vi driftsbudsjettene i Forsvaret hvert år med andre avdelinger. Det er ting som har fått høyere prioritet på bekostning av driften i Cyberforsvaret, sier Eirik Kristoffersen.

Forsvaret opplyser at Cyberforsvaret står inne i en omfattende omstilling. Det er planer om modernisering av systemer, og store nye investeringsprosjekter er planlagt.

Blant annet har Forsvaret lyst ut på anbud store kontrakter for innkjøp av IT-tjenester fra private leverandører, som i prosjektet MAST (militær anvendelse av skytjenester).

Forsvarssjefen sier at om omstillingene lykkes vil de kunne drive Cyberforsvaret billigere i framtida.

Eirik Kristoffersen forteller samtidig at han som alle andre forsvarssjefer i Nato er klar over at Russland kan reagere på sanksjoner.

– Vi har gjennomført tiltak både før og etter at invasjonen startet som gjør at vi har mer sikkerhet rundt vår egen digitale infrastruktur i Forsvaret, sier Kristoffersen.

– Gjør krigen i Ukraina at disse kuttene kanskje burde vært gjort om?

– Som forsvarssjef argumenterer jeg alltid for mer penger. Både til Cyberforsvaret, men også til hær, sjø og luft – alle grenene i Forsvaret – ikke minst også trening i Heimevernet. Så jeg argumenterer fortsatt for mer penger til Forsvaret. Men de kuttene på driftsbudsjettet til Cyberforsvaret i år var nødvendig for å balansere ut budsjettet for 2022, svarer forsvarssjefen.