Fjellovergang fra vikingtid vekker stor internasjonal interesse

Varmere klima og smelting av is i Breheimen nasjonalpark har avslørt den for lengst glemte fjellruta vikingene brukte.

Nylig ble en vitenskapelig artikkel om saken presentert i det internasjonale tidsskriftet Antiquity.

– En glemt fjellovergang som smelter ut av isen er et drømmefunn for oss.

Det sier arkeolog Lars Pilø, førsteforfatter på artikkelen, som sammen med kollega Espen Finstad leder det brearkeologiske sikringsprogrammet, Secrets Of the Ice.

Programmet er et samarbeid mellom fylkeskommunen og Kulturhistorisk museum i Oslo for å sikre brearkeologiske funn.

Vekker oppsikt

Historien om det glemte fjellpasset er ikke bare interessant for oss nordmenn, den har også vekket stor oppsikt i internasjonale medier.

Blant annet har CNN, National Geographic, The New York Times og The Guardian skrevet om saken.

Espen Finstad i Innlandet fylkeskommune forstår godt hvorfor historien får så mye oppmerksomhet.

– Unike funn, vikinger på vandring, spor som kommer frem på grunn av klimaendringer, masse ny kunnskap. Det er klart slik vekker interesse.

Stor historisk verdi

Ferdselsruta krysser Lomseggen mellom Skjåk og Lom. Opp mot fjellpasset har ruta gått over Lendbreen. Selve fjellpasset ligger nesten 2000 meter over havet.

Det er der arkeologene de siste 10 årene har gjort oppsiktsvekkende funn som har smeltet frem fra isen.

De mange hundre funnene inkluderer blant annet klær, våpen, en trevisp, en vott og en liten jernkniv. Det er også funnet rester etter døde pakkhester, hesteutstyr og hestedrag brukt til frakting av fôr.

– Bevaringen av gjenstandene som kommer fra isen er bare fantastisk. Det er som om de gikk tapt for kort tid siden, ikke århundrer eller årtusener siden, sier Finstad.

Han forteller at fjellpasset er det eneste i Nord-Europa med forhistoriske funn på denne måten. Her gikk lokale bønder, jegere, reisende og handelsmenn.

Resultatet av studiene indikerer at ferdselsruten over fjellpasset ble brukt i en periode på over 1000 år - fra 300 tallet e.Kr, gjennom vikingtiden og litt ut i middelalderen

Så gikk den i glemmeboka. Muligens på grunn av klimaendringene - og svartedauden på midten av 1300-tallet.

– Vi får helt ny kunnskap om mobilitet, kommunikasjon, kulturutveksling, økonomi og erverv gjennom store deler av jernalder og inn i middelalder.

Det triste bakteppet

– Lendbreen har eksistert i mange tusen år. I varmeperioder har den krympet og i kaldere perioder vokst. I hele perioden vi har funn fra, også når den ble brukt som ferdselsrute, var det is der, sier Finstad.

– En del av funnene vi gjør ligger på isen. Hvilket betyr at de er mistet på isen, fortsetter han.

Funnene bevares kun i isen hvis den ligger i ro, som et gigantisk fryselager fra fortiden. Etter hvert som isen smelter eksponeres flere gjenstander.

– Som arkeolog blir man entusiastisk. Samtidig ser vi det triste bakteppet ved det. Det tiner - og det tiner fort. Det er nesten så en ikke kjenner igjen landskapet bare på de 10 årene vi har holdt på.

Det meste av isen i fjellpasset smeltet bort i 2019 og avslørte sannsynligvis de endelige restene fra det gamle passet.

Imidlertid avslørte den også de første gjenstandene fra en annen passering omtrent ti kilometer lenger vest, så det er sannsynligvis flere funn som kommer.

– Vi kan forvente oss enda flere og eldre funn. Hvert år er vi klare og gjør det vi kan for å sikre unike spor fra fortiden.

• Les også: Norges eldste sko tilbake til Lom
• Fant 1300 år gammel ski i Reinheimen
• Skjulte skatter smelter fram fra breene