Bestefaren til Ola fant en vikinggrav på 80-tallet – nå havner det på armen hans

Vikinggraven ble en smakebit på fjellets betydning for vikingene. Senere skulle unike funn fra smeltende breer styrke teorien.

Tatovering Lom.

MINNER: Ola Rossehaug får tatovert inn detaljer fra vikinggraven på armen. Tatovør er Bjørn Krey, en av få tatovører her i landet som har spesialisert seg på stilarter fra vikingtid.

Foto: Even Lusæter / NRK

Det var på en fjelltur i 1984, at Reidar Øyjordet så noe rart stikke opp fra jorda i fjellsida over Lom sentrum. Stedet lå høyt og fritt, med god utsikt over bygda.

Han starta å grave.

Vikingtatovering

FINNER: Reidar Øyjordet ved funnstedet i Lom. Det viste seg å være en velstående viking som lå begravet der.

Foto: Even Lusæter / NRK

Det viste seg å være våpen. Og da snakker vi ikke om verken pistoler eller gevær, men eldgamle våpen i jern:

Sverd, pilspisser og økser.

Øyjordet ble ivrig, og gravde opp alt sammen. Så angret han.

Vikingtatovering

TILBAKE: Ola Rossehaug på stedet der bestefaren fant vikinggraven.

Foto: Even Lusæter / NRK

Gjemte funnet i to år

Dette var i 1984, og den gangen var ikke kunnskapen så utbredt om hva man skulle gjøre hvis man kom over arkeologiske gjenstander.

I dag er det relativt velkjent at man skal ta kontakt med arkeologer, slik at det kan bli satt i gang en skikkelig utgraving.

Dette begynte også Øyjordet å tenke på, og dekket det hele til med jord igjen. Det ble det tryggeste valget der og da.

Men to år etter, i 1986, fant Øyjordet ut at han måtte fortelle om funnet.

Da ble det gjort en utgraving på stedet.

Det viste seg å være en rikt utstyrt grav fra vikingtid, med et titalls forseggjorte våpen, som viste seg å stamme fra vikingtid. Funnet ble fraktet til Oslo, og oppbevart på naturhistorisk museum.

Reidar Øyjordet håpet hele tiden at funnet skulle komme tilbake til Lom, der de geografisk sett hørte hjemme.

Vikingtatovering

RIK GRAV: Graven som Reidar Øyjordet snublet over i 1984, var rikt utstyrt. Det var blant annet tolv pilspisser, sverd og øks.

Foto: Even Lusæter / NRK

Funn smelta fram fra isen

Vikinggraven skulle føye seg inn i det som flere tiår senere skulle bli et arkeologisk eventyr for bygdene rundt Jotunheimen.

For, med et varmere klima begynte breene i fjellet seg tilbake. Det avdekket en rekke hemmeligheter:

I tusenvis av år hadde isen skjult spor fra mennesker i fortiden.

Det hele starta i 2006 da Reidar Øyjordets sambygding og navnebror, Reidar Marstein, var på fjelltur på toppen Kvitingskjølen (ca. 2000 moh.) nord i Jotunheimen.

På turen fant han noe rart som lå der isen hadde trukket seg tilbake. Det viste seg å være en sko.

Skoen var eldgammel, nærmere bestemt 3300 år. Den er Norges eldste sko.

Secrets of the Ice

I årene som fulgte satte arkeologer i fylkeskommunen og Kulturhistorisk musseum i Oslo, i gang en systematisk jakt etter arkeologiske gjenstander i fjellet.

Det brearkeologiske sikringsprogrammet fikk navnet Secrets Of the Ice.

– Som fagpersoner kom vi inn med vårt blikk, metodikk og systematikk. Men vi kunne lene oss godt på alt det arbeidet som mange lokale «hobbyarkeologer» hadde gjort gjennom mange i år. Lokalkunnskapen folk som Reidar Marstein og flere sitter på, er uvurderlig, sier fylkesarkeolog Espen Finstad.

Gjenstandene som dukka opp, viste at fjellet var betydningsfullt. De pekte på en omfattende jakt på rein, og viste også annen menneskelig aktivitet. Det ble funnet rester av husdyr som hest og hund, og en rekke våpen.

Runeinnskrift på en vandrestav fra 1000-tallet.

Vandrestaver er funnet flere steder ved isen. På en av de brukne vandrestavene fra Lendbreen er det funnet en med runeskrift. Staven er datert til 1000-tallet.

Foto: Vegard Vike / Kulturhistorisk Museum
funn i breheimen

Kraniet til en pakkhest som ikke klarte seg over isen.

Foto: Espen finstad / secrets of the ice
Funn i Breheimen

En trevisp, også kalt turru. Alternativt annet ukjent bruk. Datert til 1000-tallet e.Kr.

Foto: Lars Pilø / Secrets of the Ice
funn i breheimen

Truge til hest. Funnet under feltarbeidet i 2019 på Lendbreen. Foreløpig ikke datert.

Foto: espen finstad / secrets of the ice
Funn i Breheimen

Et godt bevart treskrin som dukket opp i Lendbreen. Foreløpig ikke datert.

Foto: Espen Finstad / Secrets of the Ice
Funn i breheimen

Stort, godt bevart tekstilstykke, med den originale blåfargen fremdeles synlig. Dette stykket er datert til 1000-tallet e.Kr.

Foto: Lars Pilø / Secrets of the Ice
funn i breheimen

Liten beholder, også kalt neverskreppe. Laget av bjørk. Funnet i passområdet ved Lendbreen. Datert til ca. 400 e.Kr.

Foto: Lars Pilø / secrets of the ice
Funn i Breheimen

En skinnsko funnet i Lendbreen i passområdet. Håret er på utsiden for å gi et bedre grep om snøen. Datert til 1000-tallet e.Kr.

Foto: Lars Pilø / Secrets of the Ice
funn i breheimen

Liten nål funnet i Lendbreen i passområdet.

funn i breheimen

En vott laget av forskjellige deler av vevd stoff. Datert til 900-tallet e.Kr.

Foto: Johan Wildhagen / secrets of the ice

At fjellet var viktig, viste også vikinggraven som Reidar Øyjordet fant på 80-tallet.

Ifølge Finstad var det snakk om en rikt utstyrt grav, nær sagt der bygda slutter og fjellet begynner.

– Det er et fantastisk gravfunn. Og den ligger ikke der tilfeldig: Den gir et signal om at fjellet har vært et viktig ressursområde, som det har vært viktig å kunne kontrollere, sier han.

Espen Finstad og Lars Pilø

PRIMUS MOTORER: Brearkeologien i Innlandet har vært leder av arkeologene Espen Finstad og Lars Pilø i fylkeskommunen, i samarbeid med Kulturhistorisk museum i Oslo.

Foto: Innlandet Fylkeskommune

Fant gammel kjortel

Arkeologien i Jotunheimen fikk etter hvert stor internasjonal oppmerksomhet.

Og fagfolkene kunne sette sammen et bredt bilde av fjellmannen- og kvinnen- i jernalderen:

– Det handlet om mer enn å skaffe mat. Det handlet om å ha kontroll på jakta, med dyregraver, jakt på fonner og så videre. Dette gav innflytelse og posisjon, sier Finstad.

2011 ble en ny milepæl for arkeologene. Denne gangen i vest, på Lendbreen mellom Lom og Skjåk. Arkeologene forstod ganske raskt at de hadde funnet en gammel ferdselsveg.

De gjorde en rekke funn knyttet til ferdsel: Klesplagg, sko, utstyr av ymse slag, transportutstyr, vidjespenninger, døde hester, og mange varder.

– Vi ser at det var ferdsel fra 300 e.kr til middelalder, med høydepunkt i vikingtid, forklarer Finstad.

På det som var en gammel fangstplass, ble det funnet et klesplagg mellom steinene. Plagget viste seg å være en kjortel, fra århundrene etter år 0.

Kjortelen var i vevd ullstoff og var et vanlig plagg i jernalderen og middelalderen. Det har trolig tilhørt en mann. Plagget gikk ned mot knærne og arkeologene tror det har blitt båret med et belte rundt livet.

Lom-kjortelen

KLESPLAGG FRA JERNALDER: Kjortelen ble funnet slik, på steinene der isen tidligere lå. Den var i ull, og kunne ha passet en mann.

Foto: Mimisbrunnr klimapark 2469

Stor internasjonal interesse

Høsten 2019 ble det gjort en rekke nye funn langs den gamle ferdselsvegen.

Det spesielle det året var at mange av funnene ble funnet på isen. Tidligere hadde de fleste blitt funnet helt smeltet ut ved iskanten.

funn i lundbreen

PÅ LETING: Smeltende isbreer i Breheimen i Innlandet har avslørt hundrevis av gamle gjenstander. Her undersøker arkeologene den gamle ferdselsvegen som ble funnet på en «fjellovergang» mellom Lom og Skjåk.

Foto: Johan Wildhagen / Palookaville

Ferdselsruta kryssa Lomseggen, som ligger mellom Skjåk og Lom. Selve fjellpasset ligger nesten 2000 meter over havet.

Overflaten i passet var overstrødd med gjenstander og hestemøkk.

Espen Finstad forklarer at det viser at mennesker i lange tider krysset fjellområder for å reise fra et sted til et annet.

Noen ganger kryssa ferdselsrutene breer eller fonner. Gjenstander som ble kastet eller mistet underveis er blitt bevart i isen frem til i dag.

– Ruta over Lendbreen går mot kysten. Produkter fra reinsfangsten i fjella var vevd inn i nasjonale og internasjonale strukturer, forklarer Finstad.

Funnet av vegen fikk stor internasjonal interesse. Blant annet omtalte CNN, The Guardian, The New York Times og National Geographic saken.

hestetruge

TRUGE: Denne hestetrugen ble funnet i fjellet i 2019.

Foto: Hans Andreas Solbakken / NRK

Hedrer bestefaren

Mange av funnene som har smelta fram fra isen, er nå samlet på Norsk Fjellsenter i Lom.

Dit kom også endelig gravfunnet fra 1984, som bestefaren til Ola Rossehaug fant.

– Funnene har en felles fortid. De forteller noe om viktigheten av ressursene i fjellet, om fangsten og om ferdselen av varer inn og ut av bygdene, sier Espen Finstad.

Øyjordet fikk beskjed om at vikinggjenstandene hadde kommet «hjem» før han døde.

Ola tenker ofte på bestefaren, og hva som gikk gjennom hodet hans da et vikingsverd stakk opp fra bakken.

– Da han satt der på kaffepausa si, og fant graven med sverdet, så begynte han nok å tenke. Om at det har levd folk her, i ett med naturen, i aldri så mange år, sier Rossehaug, mens tatovør Bjørn Krey tatoverer inn pilspisser og viking-ornamenter på armen hans.

Ola Rossehaug får viking-ornamenter på armen

TATOVERING: Ørn var et mye brukt symbol for vikingene. Her får Ola Rossehaug tatovert inn en på armen sin.

Foto: Bjarte Rossehaug

Og barnebarnet Ola Rossehaug får en dekorert arm som skiller seg ut fra de fleste.

– Funnene dekker hele armen, men det er ikke noe problem. Dette er en gest til bestefar. Og så ser det tøft ut når jeg spiller gitar, ler han.

Flere saker fra Innlandet