Det var på en fjelltur i 1984, at Reidar Øyjordet så noe rart stikke opp fra jorda i fjellsida over Lom sentrum. Stedet lå høyt og fritt, med god utsikt over bygda.
Han starta å grave.
Det viste seg å være våpen. Og da snakker vi ikke om verken pistoler eller gevær, men eldgamle våpen i jern:
Sverd, pilspisser og økser.
Øyjordet ble ivrig, og gravde opp alt sammen. Så angret han.
Gjemte funnet i to år
Dette var i 1984, og den gangen var ikke kunnskapen så utbredt om hva man skulle gjøre hvis man kom over arkeologiske gjenstander.
I dag er det relativt velkjent at man skal ta kontakt med arkeologer, slik at det kan bli satt i gang en skikkelig utgraving.
Dette begynte også Øyjordet å tenke på, og dekket det hele til med jord igjen. Det ble det tryggeste valget der og da.
Men to år etter, i 1986, fant Øyjordet ut at han måtte fortelle om funnet.
Da ble det gjort en utgraving på stedet.
Det viste seg å være en rikt utstyrt grav fra vikingtid, med et titalls forseggjorte våpen, som viste seg å stamme fra vikingtid. Funnet ble fraktet til Oslo, og oppbevart på naturhistorisk museum.
Reidar Øyjordet håpet hele tiden at funnet skulle komme tilbake til Lom, der de geografisk sett hørte hjemme.
Funn smelta fram fra isen
Vikinggraven skulle føye seg inn i det som flere tiår senere skulle bli et arkeologisk eventyr for bygdene rundt Jotunheimen.
For, med et varmere klima begynte breene i fjellet seg tilbake. Det avdekket en rekke hemmeligheter:
I tusenvis av år hadde isen skjult spor fra mennesker i fortiden.
Det hele starta i 2006 da Reidar Øyjordets sambygding og navnebror, Reidar Marstein, var på fjelltur på toppen Kvitingskjølen (ca. 2000 moh.) nord i Jotunheimen.
På turen fant han noe rart som lå der isen hadde trukket seg tilbake. Det viste seg å være en sko.
Skoen var eldgammel, nærmere bestemt 3300 år. Den er Norges eldste sko.
Secrets of the Ice
I årene som fulgte satte arkeologer i fylkeskommunen og Kulturhistorisk musseum i Oslo, i gang en systematisk jakt etter arkeologiske gjenstander i fjellet.
Det brearkeologiske sikringsprogrammet fikk navnet Secrets Of the Ice.
– Som fagpersoner kom vi inn med vårt blikk, metodikk og systematikk. Men vi kunne lene oss godt på alt det arbeidet som mange lokale «hobbyarkeologer» hadde gjort gjennom mange i år. Lokalkunnskapen folk som Reidar Marstein og flere sitter på, er uvurderlig, sier fylkesarkeolog Espen Finstad.
Gjenstandene som dukka opp, viste at fjellet var betydningsfullt. De pekte på en omfattende jakt på rein, og viste også annen menneskelig aktivitet. Det ble funnet rester av husdyr som hest og hund, og en rekke våpen.
At fjellet var viktig, viste også vikinggraven som Reidar Øyjordet fant på 80-tallet.
Ifølge Finstad var det snakk om en rikt utstyrt grav, nær sagt der bygda slutter og fjellet begynner.
– Det er et fantastisk gravfunn. Og den ligger ikke der tilfeldig: Den gir et signal om at fjellet har vært et viktig ressursområde, som det har vært viktig å kunne kontrollere, sier han.
Fant gammel kjortel
Arkeologien i Jotunheimen fikk etter hvert stor internasjonal oppmerksomhet.
Og fagfolkene kunne sette sammen et bredt bilde av fjellmannen- og kvinnen- i jernalderen:
– Det handlet om mer enn å skaffe mat. Det handlet om å ha kontroll på jakta, med dyregraver, jakt på fonner og så videre. Dette gav innflytelse og posisjon, sier Finstad.
2011 ble en ny milepæl for arkeologene. Denne gangen i vest, på Lendbreen mellom Lom og Skjåk. Arkeologene forstod ganske raskt at de hadde funnet en gammel ferdselsveg.
De gjorde en rekke funn knyttet til ferdsel: Klesplagg, sko, utstyr av ymse slag, transportutstyr, vidjespenninger, døde hester, og mange varder.
– Vi ser at det var ferdsel fra 300 e.kr til middelalder, med høydepunkt i vikingtid, forklarer Finstad.
På det som var en gammel fangstplass, ble det funnet et klesplagg mellom steinene. Plagget viste seg å være en kjortel, fra århundrene etter år 0.
Kjortelen var i vevd ullstoff og var et vanlig plagg i jernalderen og middelalderen. Det har trolig tilhørt en mann. Plagget gikk ned mot knærne og arkeologene tror det har blitt båret med et belte rundt livet.
Stor internasjonal interesse
Høsten 2019 ble det gjort en rekke nye funn langs den gamle ferdselsvegen.
Det spesielle det året var at mange av funnene ble funnet på isen. Tidligere hadde de fleste blitt funnet helt smeltet ut ved iskanten.
Ferdselsruta kryssa Lomseggen, som ligger mellom Skjåk og Lom. Selve fjellpasset ligger nesten 2000 meter over havet.
Overflaten i passet var overstrødd med gjenstander og hestemøkk.
Espen Finstad forklarer at det viser at mennesker i lange tider krysset fjellområder for å reise fra et sted til et annet.
Noen ganger kryssa ferdselsrutene breer eller fonner. Gjenstander som ble kastet eller mistet underveis er blitt bevart i isen frem til i dag.
– Ruta over Lendbreen går mot kysten. Produkter fra reinsfangsten i fjella var vevd inn i nasjonale og internasjonale strukturer, forklarer Finstad.
Funnet av vegen fikk stor internasjonal interesse. Blant annet omtalte CNN, The Guardian, The New York Times og National Geographic saken.
Hedrer bestefaren
Mange av funnene som har smelta fram fra isen, er nå samlet på Norsk Fjellsenter i Lom.
Dit kom også endelig gravfunnet fra 1984, som bestefaren til Ola Rossehaug fant.
– Funnene har en felles fortid. De forteller noe om viktigheten av ressursene i fjellet, om fangsten og om ferdselen av varer inn og ut av bygdene, sier Espen Finstad.
Øyjordet fikk beskjed om at vikinggjenstandene hadde kommet «hjem» før han døde.
Ola tenker ofte på bestefaren, og hva som gikk gjennom hodet hans da et vikingsverd stakk opp fra bakken.
– Da han satt der på kaffepausa si, og fant graven med sverdet, så begynte han nok å tenke. Om at det har levd folk her, i ett med naturen, i aldri så mange år, sier Rossehaug, mens tatovør Bjørn Krey tatoverer inn pilspisser og viking-ornamenter på armen hans.
Og barnebarnet Ola Rossehaug får en dekorert arm som skiller seg ut fra de fleste.
– Funnene dekker hele armen, men det er ikke noe problem. Dette er en gest til bestefar. Og så ser det tøft ut når jeg spiller gitar, ler han.