Hopp til innhold

Snart ser du dette «monstervogntoget» på veiene

Nå skal industrien få lov til å ta i bruk modulvogntog. – Dette vil skape arbeidsplasser ute i distriktene, sier landbruksminister Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud

TILLATER MODULVOGNTOG: Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud foran et modulvogntog på Skarnes.

Foto: Stine Vandevjen Olsen / NRK

Allerede fra 15. september kan man ta i bruk modulvogntog på veier der veistandarden gjør det mulig.

I dag var landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og statssekretær i Samferdselsdepartementet Bård Hoksrud på Skarnes sør i Hedmark for å presentere nye tiltak for å bedre konkurransesituasjonen for tungtransporten.

– Styrker næringa

Modulvogntog

STORE VOGNTOG: Modulvogntogene er 25,25 meter, mens dagens vogntog er 19,5 meter.

Foto: Stine Vanevjen Olsen / NRK

Regjeringen lemper på dagens regelverk da det gjelder bruk av modulvogntog for industrien.

– Dette er veldig viktig for hele skognæringa, fordi dette vil bidra til å få ned kostnadene. Det gjør at det kan bli mer lønnsomt å ta ut mer skog som står ute, og altfor mye råtner på rot. Nå kan vi få tatt ut det, bruke det og omsette det til verdier. Det vil skape arbeidsplasser ute i distriktene, sier minister Listhaug.

Listhaug mener at skognæringa representerer store muligheter for Norge, og at dette er en næring som er i fri internasjonal konkurranse der man særlig konkurrerer mot Sverige.

– Vi ønsker å foredle mer hjemme og ved å få ned kostnadene som dette vil innebære så kan det styrke Norges posisjon. Dette fører til at skog- og trenæringa får bedre rammevilkår, og kan spare penger på transport. Det er bra for hele Norge og spesielt Distrikts-Norge, sier Listhaug.

– Næringa vil spare penger

Erland Løkken

POSITIV: Administrerende direktør Erland Løkken mener de vil spare penger på sikt.

Foto: Stine Vandevjen Olsen / NRK

Trelastprodusenten Bergene Holm har etterlyst muligheten for å bruke modulvogntog tidligere. Nå ser det ut som ønsket kan gå i oppfyllelse, men administrerende direktør sier det er langt fra vedtak til virkelighet.

– Dette vil bety mye for oss, og på sikt vil vi spare penger. På sikt kan nok næringa spare flere titalls millioner kroner. Vi vil kunne møte konkurranse fra utlandet bedre, der de har disse vogntogene, sier Erland Løkken.

– Hva betyr dette for dere i konkurransesituasjon?

– Vi møter i dag konkurranse fra land som har disse ordningene i dag. For oss så vil dette bety at vi om noen få år forhåpentligvis klarer å ha de samme rammevilkårene når det gjelder transport.

I Sverige har de nå begynt å tenke enda større, og er allerede i gang med å eksperimentere med vogntog med vekt på 74–75 tonn og 90 tonn på noen strekninger.

– Det er viktig for norsk næringsliv at regjeringen fortsetter å være offensive for norsk næringsliv. Det har vi sett nå, og det håper vi de fortsetter å være, sier Løkken.

– Ikke trafikkfarlig

Et modulvogntog kan være inntil 25,25 meter langt og veie inntil 60 tonn. Dagens vogntog har en maks lengde på 19,50 meter og kan veie inntil 50 tonn. Noe som har ført til at noen frykter for trafikksikkerheten, men Listhaug mener dette er ivaretatt.

– Det er blant annet gjort en prøveordning som viser at det ikke har noen innvirkning på trafikksikkerhet. Tvert imot fører det til at det blir færre vogntog på veiene, og det mener jeg er veldig positivt.

Modulvogntogene har vært tillatt som en prøveordning siden 2008 på deler av det norske stamveinettet. Deriblant E18, E16, E39, riksvei 4, riksvei 2 og riksvei 25.

Ønsker lengre prøveperiode

Marianne Mittet Solbraa

PRØVEPERIODE: Marianne Mittet Solbraa i Trygg Trafikk ville hatt en lengre prøveperiode for vogntogene.

Foto: Knut Røsrud / NRK

Trygg Trafikk synes det er rart at regjeringen allerede nå tillater modulvogntogene. Det pågår et prøveprosjekt som skulle gå fram til 2017, men regjeringen avslutter altså prosjektet.

– Dette viser vel igjen at vi har en regjering som har det veldig travelt. Vi ville ha sjekket resultatene av denne prøveperioden og sett om det var noe gevinst i dette i forhold til trafikksikkerhet, sier distriktsleder i Trygg Trafikk Hedmark, Marianne Mittet Solbraa.

Hun mener det er positivt hvis undersøkelser viser at modulvogntogene ikke gjør veiene mer usikre. Men hun ville gjerne ha sett tallene fra undersøkelsen før de hadde gått god for en permanent ordning.

– Vi er ikke imot modulvogntog for å være imot det. Vi tenker trafikksikkerhet. Dette er lange og tyngre vogntog som man trenger lengre tid på å passere, og det stiller større krav til medtrafikanter.

Trygg Trafikk forventer nå at Statens vegvesen ivaretar trafikksikkerheten når de nå skal behandle søknader om bruk av modulvogntogene.

Veistandard avgjør

Regjeringen fjerner også regelen om at det ikke skal være lenger enn 17 kilometer til tilknytningsveiene. Det betyr at bedrifter som ligger lenger unna de aktuelle stamveiene, vil få tillatelse til å kjøre vogntogene på tilknytningsveier dersom veienes standard tillater dette.

Blant annet kan man bruke modulvogntog mellom Oslo og Lillehammer, men ikke videre til Trondheim. Noe som har ført til klager fra lastebilnæringa. Nå blir det veiens standard som skal avgjøre bruken av modulvogntogene.

– Bruken må avgjøres i hvert enkelt tilfelle, men hvis veien ikke har god nok standard for disse vogntogene så må veien oppgraderes før man kan ta i bruk vogntogene. Men der det er mulig skal man kunne ta i bruk veiene, sier Listhaug.

Nye EU-modulvogntog

LANG: Vogntogene er allerede i bruk i Sverige.

Foto: Statens vegvesen