– Monstervogntog gir økt trafikkfare

– Det er alarmerende at trafikksikkerheten ikke blir belyst mer når det gjelder diskusjonen om bruk av modulvogntog, sier sjefingeniør ved Statens vegvesen Region Sør, Svein Harald Søndenaa.

Han har jobbet med trafikksikkerhet i Statens vegvesen i over 40 år, og mener hensynet til beboere langs sidestrekningene til hovedveiene må tas mer hensyn til når man diskuterer modulvogntog.

Modulvogntog eller såkalte «monstertrailere» kan være opptil 25,25 meter lange og veie cirka 60 tonn. Disse vogntogene er egentlig forbudt å kjøre på norske veier, men den forrige regjeringen har frem til år 2017 åpnet opp for bruk av slike modulvogntog på flere prøvestrekninger rundt om i landet.

Blant annet er det åpnet for å kjøre modulvogntog på hele E18 fra Oslo til Kristiansand.

• LES: Disse veistrekningene er godkjent for modulvogntog

Ikke akkurat høy i hatten

Bedriften Bergene Holm i Åmli frakter enorme mengder tømmer til og fra Åmli hvert år. Til dette bruker bedriften vogntog som måler rundt 22 meter.

Flere beboere langs riksvei 415 reagerer på at lengre modulvogntog kanskje får kjøre langs denne veien i framtida.

Ingebjørg Mosberg bor på Selåsvatn i Åmli og sier til NRK at hun ikke føler seg trygg når hun kjører eller går langs veien.

– Det er helt vilt. Man er ikke akkurat høy i hatten når man for eksempel går med barnevogn og alle disse lange vogntogene kjører forbi. Hvis disse vogntogene i tillegg skal bli lengre, så blir det jo enda farligere her, sier hun.

Også Svein Olsen fra Selåsvatn sier man må lage bredere vei før modulvogntogene bør få lov til å kjøre langs riksveien.

– Nei, jeg har ingen sans for disse modulvogntogene. Det er for svingete utenfor motorveien, og det er farlig nok som det er, sier han.

Rigide regler

Modulvogntogene får ikke kjøre lenger enn 17 kilometer på tilførselsveier inn fra E18. Det betyr at for eksempel hjørnestensbedriften Bergene Holm i Åmli, som ligger 26 kilometer fra E18 ved Fiane, ikke kan bruke slike «monstertrailere» til frakt av tømmer og materialer.

Bedriften Bergene Holm mener at disse reglene er rigide, og sier at slike modulvogntog er helt nødvendig for å henge med i den knallharde konkurransen i tømmerbransjen.

Fylkesmannen i Aust-Agder har også kommet på banen og bedt om mindre stive regler i forhold til bruk av disse store vogntogene for blant annet denne Åmli-bedriften.

– Det er jo klart at det vil lønne seg for bedrifter å kjøre større kjøretøy, men vi må se på trafikkforholdene til dem som bor og oppholder seg langs disse tilførselsveiene. Sikkerheten for beboerne blir ikke bedre med modulvogntog på veiene, sier Søndenaa i Statens vegvesen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

NETT-TV: Lokalbefolkningen er skeptisk til mer tungtrafikk

Risikoanalyse

I 2010 gjennomførte Statens vegvesen en risikoanalyse i forhold til modulvogntog på blant annet vegstrekningene E18 Larvik–Arendal, E39 Rogaland grense–Lyngdal, E39 Lyngdal–Kristiansand.

Hovedkonklusjonen var at de fleste av disse strekningene ikke egnet seg til kjøring med modulvogntog.

– Og dette var hovedveiene. Tilførselsveiene er jo mye mer trafikkfarlige, sier sjefingeniør Svein Harald Søndenaa.

Han sier at analysen viser at bruk av modulvogntog på andre veier enn motorveier vil gi økt antall ulykker, og spesielt utsatt er gående, syklende og mopedister.

Mindre vogntog på veiene

Den daglige transporten av vogntog til og fra Åmli kunne ha blitt kraftig redusert dersom bedrifter som Bergene Holm kunne bruke store modulvogntog.

Ifølge bedriftens egne beregninger vil antallet transporter til og fra bedriften bli redusert med nesten 3800 vogntog årlig dersom man bruker modulvogntog i stedet for tradisjonelle vogntog.

– Det er riktig at bruk av modulvogntog vil gi et lavere antall kjøretøyer på veien, men det er sannsynlig at det vil gi flere og mer alvorlige ulykker, sier Søndenaa.

Sjefingeniøren poengterer at minstekravet for trafikksikkerhet bør være at det kommer på plass gang- og sykkelvei der folk bor og ferdes, før disse modulvogntogene får lov til å kjøre på tilførselsveiene.

– Men sannsynligheten for at dette skjer med det første, er svært liten, avslutter Svein Harald Søndenaa.