Med Facebook som våpen

20. mars melder norske medier at Norge var kåret til verdens lykkeligste land.

Klokken 08.07 om morgenen tar Høyres kulturminister Linda Hofstad Helleland til Facebook. Hun konstaterer at det er «fint å få en påminnelse om hvor heldig vi er som får leve i dette fantastiske landet».

Syv minutter senere finner Frps samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen ut at også han vil dele dagens gladnyhet med sine Facebook-følgere. Solvik-Olsen skriver «tommel opp», og legger til at «de har nok glemt å spørre opposisjonen på Stortinget».

Humoristisk ment, kanskje, men samtidig et aldri så lite stikk, i en i utgangspunktet positiv sak.

Hvorfor gjør Solvik-Olsen det sånn, mens Helleland lar muligheten til å sparke litt i motstanderne gå fra seg?

• Les også: Olje- og energiministeren: – Disse tallene må man nok ta med en stor klype salt

Hyllest og kritikk i posisjon og opposisjon

For å finne ut av det, har NRK gjennomgått Facebook-sidene til de tre mest fulgte norske politikerne fra hvert politisk parti, og spurt eksperter på politisk retorikk til råds.

Gjennomgangen, som fra et vitenskapelig perspektiv må regnes som høyst uhøytidelig, avslører store kontraster i hvordan landets ledende politikere henvender seg til folk i sosiale medier.

Og skillelinjene går ikke bare der vi er vant til at de går i norsk politikk.

– Disse funnene er veldig interessante, sier Magnus Hoem Iversen, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Grunnmodusen i politikken er å hylle og forsvare seg selv i posisjon, og kritisere og stille opp et alternativ i opposisjon, påpeker Jens Elmelund Kjeldsen, professor i retorikk ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

Og tallene viser da også, kanskje ikke overraskende, at Rødts Bjørnar Moxnes er den som går mest til angrep på andre partier på Facebook. Og at KrFs politikere, kanskje ikke veldig oppsiktsvekkende for et regjeringsstøtteparti, det heller, er «snillest i klassen».

Seks statsråder har 600.000 følgere

Statsrådenes Facebook-profiler kan si mye mer om både personlighetene til politikerne og historien til partiene, enn man kanskje tenker over til vanlig.

Dessuten kan de ha stort gjennomslag og påvirkningskraft: Frps tre mest fulgte politikere har til sammen 333.000 følgere på de offentlige sidene sine på Facebook, Høyres har 264.000.

Der får det norske Facebook-folk servert alt fra hard politikk til bilder av vaffelrøre og reiser rundt om i Norge og utlandet.

Partiene opplyser at det som legges ut i stor grad kommer fra politikerne selv, men at det innimellom er rådgivere som administrerer noen av kontoene.

Frps angrep: – Ikke sett tidligere

NRKs funn etter gjennomgangen av de politiske postene, viser at Frps politikere går mye til angrep på andre partier på Facebook – faktisk nesten like mye som Rødt.

Det er noe historisk nytt for et regjeringsparti i norsk sammenheng, fastslår retorikkekspert Kjeldsen.

– Vi har nok ikke tidligere sett et parti i posisjon som angriper motstanderne i så stor grad i Norge, konstaterer professoren.

Etter tre og et halvt år som statsråder, bruker Siv Jensen, Ketil Solvik-Olsen og Sylvi Listhaug samlet sett kun en drøy tredjedel av Facebook-postene sine til å utelukkende fremheve egen politikk i den undersøkte perioden.

Resten av postene kan gjerne også omhandle «positive» saker for Frp og/eller regjeringen, men deles samtidig med kritikk mot, korrigering av, eller et stikk til, andre partier eller media.

Som når Ketil Solvik-Olsen onsdag denne uken delte saken «Det blir tidenes asfalteringssesong» med teksten «Kan det fikses? Klart det kan! Vi skal fikse veier over hele landet. Tiden med rødgrønt forfall er over».

Eller når Sylvi Listhaug delte saken om Norge som verdens lykkeligste land med følgende tekst: «Hvem skulle tro dette etter at Ap, Sp, SV og MDG har tutet ørene våre fulle om hvor grusomt det har blitt under FrP/H regjeringen».

– Innbakt i Frps DNA

«Angrepene» kan også være kommentarer på utspill fra andre partier i media.

– Frp går sjelden i forsvar når de blir angrepet, men angriper i stedet tilbake. Det er vanligst blant partier i opposisjon, sier Kjeldsen.

Han synes det er spesielt interessant å sammenligne funnene for Ap og Frp. Det største opposisjonspartiet angriper altså mindre enn et av regjeringspartiene.

Magnus Hoem Iversen forklarer slik hvorfor han tror Frp går mer til angrep:

– Frp har jo 40 års historie som protestparti. Det er innbakt i DNA-et deres å kritisere eliten. Nå, når de har blitt eliten, finner de gjerne en annen elite å kritisere, for eksempel «feministeliten», som Sylvi Listhaug har gått ut mot.

Tror Høyres løfter sparer dem fra angrep

Jonas Gahr Støre, Hadia Tajik og Raymond Johansen bruker samlet sett Facebook-sidene sine omtrent like mye til å angripe som til å utelukkende fremheve egen politikk.

Det samme er tilfelle for Sp, MDG og SV, og delvis også Venstre, som fremhever seg selv en del mer enn de andre.

Og på motsatt side av skalaen for Frp og Rødt, sammen med KrF, finner vi Frps regjeringskollegaer i Høyre.

Erna Solberg, Linda Hofstad Helleland og Bent Høie bruker samlet sett Facebook-sidene sine til å utelukkende fremheve egen politikk hele 86 prosent av tiden – altså over dobbelt så mye som Frp i den undersøkte perioden.

– Tallene for Høyre og Rødt stemmer med antakelsene jeg har gjort meg. Rødt har angrepet i alle år, mens Høyre i mange årtier, enn si århundrer, har prøvd å sitte i regjering. De har en helt annen politisk og retorisk kultur, sier Kjeldsen.

Denne partikulturen kan være med på å forklare hvorfor Høyre tilsynelatende er langt mer opptatt av å snakke om egen politikk enn regjeringskollegaene.

– Høyre har lenge hatt en strategi om å snakke om egen politikk, og vil sikkert ikke bli tatt for å drive for mye angrep på andre, sier Iversen.

– Dessuten blir de antakelig angrepet mindre enn Frp, fordi de har hatt andre typer løfter, legger Kjeldsen til.

NRKs tall tyder imidlertid på at Høyre blir utsatt for vel så mange «Facebook-angrep» som Frp, selv om tallmaterialet riktig nok er lite på dette området.

– Frp er vant til å angripe

Retorikkprofessoren trekker frem at Frp gikk til valg på å kutte i bompengene. Når det ikke lykkes, gjør partikulturen deres at de reagerer annerledes enn mer etablerte regjeringspartier ville gjort, ifølge ham.

– Som populistisk opposisjonsparti er de vant til å angripe. Når de kommer i posisjon, er ikke det så lett å endre, rett og slett fordi det er den retorikken som ligger naturlig for dem, sier Kjeldsen.

– Solvik-Olsen vil for eksempel svare på kritikken med å si at grunnen til at bompengene ikke er borte, er at Frp ikke har flertall alene, og at de andre partiene ikke vil ha bompengene bort, sier han.

Effektivt våpen

Og den typen forsvar/angrep kan også være et effektivt våpen for samferdselsministeren, i alle fall for å treffe egne velgere som kanskje var på vei bort fra partiet, ifølge professoren.

– Frp-velgerne kan gjerne medgi at det ikke ble som de trodde, men fortsatt være imot bompenger. Da forteller Solvik-Olsen dem at Frp fortsatt er deres sterkeste kort, sier han.

Professoren trekker parallellen over Atlanteren.

– Hvis dine tall stemmer – og jeg sitter jo med samme inntrykk – så er det at Frp angriper så mye, litt det samme som det vi ser med Trump i USA. Selv om han er kommet godt inn i sin regjeringsperiode, sier han jo fortsatt at alt som er galt, er Obama sin skyld.

Ekspertene understreker at det på ingen måte er noe galt i å kritisere motstanderne, så lenge det går på politikk, og ikke person. Og at det heller ikke er noe stort problem i Norge.

– I Norge har vi langt mindre kultur for å bruke negativitet enn i USA. Det kan man også se i det kommersielle; Telenor ville neppe blitt særlig populære hvis de brukte alle reklamene sine til å rakke ned på Netcom, sier Iversen.

Han påpeker også det høye antallet partier i Norge dessuten gjør det mindre attraktivt å angripe, fordi velgerne kan gå til et helt annet parti enn det som kritiserer.

• Les også: Olje- og energiministeren: – Disse tallene må man nok ta med en stor klype salt

Kontraster bra for demokratiet

Mens det er flest partier som angriper Høyre, er det Ap som blir angrepet flest ganger totalt sett, noe Frp må ta mye av skylden for – eller kanskje heller æren. For det er nemlig langt fra gitt at negative budskap er negative for velgerne og demokratiet.

Magnus Hoem Iversen har direktekommunikasjon mellom politiske partier og velgere som fagfelt, og har forsket på politisk TV-reklame.

Han sier det er viktig for velgerne, og dermed også for demokratiet, å få presentert kontrastene mellom partiene.

– Forskningen på dette feltet viser at hvis det blir for mye negativitet, med personfokus og skittkasting, er det mindre sannsynlig at folk stemmer. Men kontrast lærer folk noe av, og det er noe velgerne liker. Med mindre det er uredelig og usaklig, kan det ha en hyggelig effekt for demokratiet som helhet, vet at folk ser forskjell på partiene, sier Iversen.

– Må være magiker for å omvende en velger

Fra et slikt perspektiv kan det altså være gode grunner for å gjøre mer som Frp-statsrådene på Facebook.

Og kanskje mindre av slike ting som helseminister Bent Høie (H) skrev da han i forrige uke delte saken «Regjeringa premierer bedrifter med læreplassar»:

«Høyre i regjering har økt lærlingtilskuddet og stiller krav til at bedrifter har lærlinger. Men det er veldig viktig at flere bedrifter tar samfunnsansvar! Vi trenger flere unge med fagbrev. Enig?».

Ifølge forskningen har det dessuten begrenset positiv effekt å utelukkende fokusere på egen politikk.

– Det appellerer først og fremst til entusiasme for det partiet man allerede sympatiserer med. Man må omtrent være magiker for å omvende en Frp-velger til en Ap-velger på den måten, påpeker Iversen.

«God helg, nå er jeg på hytten»

Selv om NRK har summert tallene etter partier, er det til dels stor variasjon fra politiker til politiker.

For eksempel kan det være langt mellom de politiske utspillene til Linda Hofstad Helleland, mens en politiker som Ketil Solvik-Olsen i langt større grad har en politisert Facebook-side.

Det som avgjør hvordan politikerne kommuniserer på Facebook, er posisjon/opposisjon og type parti, men også personlighet, ifølge Iversen.

Han påpeker at politikerne gjennom sosiale medier nå kan «spille ut sine personligheter», der man før kommuniserte mer enveis gjennom fellesutspill fra partiledelsen.

– Noen fokuserer på politiske saker, mens andre heller velger å fortelle følgerne at de har laget mors fiskesuppe, sier Iversen.

Han trekker frem Siv Jensen som eksempel.

– Hun har gjort en del sånn «god helg, nå er jeg på hytten».

Regjeringstid kan utviske forskjellene

Når Ketil Solvik-Olsen smetter inn et stikk til opposisjonen i en deling av en «gladsak», kan deler av årsaken altså være Frps historie og partikultur, ifølge ekspertene. Og også at Linda Hofstad Helleland unnlater å gjøre det, kan forklares på samme måte.

Men hvis Frp fortsetter som regjeringsparti i årene som kommer, tror Kjeldsen disse forskjellene vil utjevne seg, og at Frp vil ta i bruk mer tradisjonelle retoriske virkemidler når de kritiseres for manglende gjennomføring av valgløfter.

– Etter hvert vet du bare at det er sånn i regjering – du får ikke gjennomslag for alt, sier retorikkprofessoren.

• Les også: Olje- og energiministeren: – Disse tallene må man nok ta med en stor klype salt