Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett er blant kriteriene som er vurdert å gi en høy grad av lykke.
Det er Fn-kommisjonen for bærekraftig utvikling (SDSN) som har utgitt den årlige rapporten.
– Små forskjeller
Danmark, Island og Sveits kommer etter Norge på listen, men alle fire landene ansees som å være tett på hverandre.
Ifølge rapporten er det kun små forskjeller som avgjør hvilket av disse landene som kommer på topp fra år til år. I fjor var Danmark verdens lykkeligste.
Sverige har i år havnet på en tiendeplass.
Rapporten viser til at Norge er på topp selv om oljeprisen har stupt.
– Det sies at Norge oppnår og vedlikeholder en høy grad av lykke, ikke på grunn av oljerikdommen men på tross av den, heter det i kåringen.
Norges investering av oljepengene i fremtiden i stedet for å bruke dem nå, blir lagt merke til.
– Slik har Norge beskyttet seg mot en oppgang- og nedgangssyklus som preger mange andre ressursrike land, heter det i rapporten.
Faktorer som gjensidig tillit, felles hensikt, sjenerøsitet og godt styresett er nødvendig for å gjennomføre et slikt opplegg, og samtidig det som gjør at nettopp Norge og andre land ligger på topp, mener FN-kommisjonen.
– En bedre veg til velferd
Trolig er det lite overraskende at landene på bunn av listen er svært fattige, med Sentralafrikanske republikk på sisteplass. Syria er ett av landene det står verst til med på lykkefronten i år.
Penger utgjør ikke hele forskjellen, om man ser på tallene for USA. Amerikanernes inntekt har økt de siste ti årene, men de har havnet på 14 plass av verdens lykkeligste.
Ulikhet, mistro og korrupsjon er grunnen til at USA ikke kommer høyere opp, opplyser SDSNs leder Jeffrey Sachs, til Reuters.
Han sier at hensikten med rapporten er at myndigheter, forretningsliv og sivilsamfunnet skal få et redskap til å finne en bedre veg til velferd.
De seks faktorene som er brukt i kåringen er bruttonasjonalprodukt per innbygger, forventet frisk levealder, frihet, generositet, samfunnsstøtte, og mangelen på korrupsjon hos myndigheter og næringsliv.
– Jeg ønsker at myndigheter skal måle dette, diskutere det, anlaysere resultatene og forstå når de har vært på veg i feil retning, sier Sachs.
Les hele rapporten her.
