Samstemte skolesjefer hyller omstridt læremiddelselskap

Etter lovbrudd, lederavgang og kritikk fra flere hold, ba NRK landets opplæringssjefer si sin mening om NDLA. Svarene er nesten utelukkende positive – og innimellom helt identiske.

ndla.no allusjoner

«LÅNTE» SVAR: Flere av opplæringssjefene som har svart på NRKs spørsmål om blant annet kvaliteten på ndla.no, har kopiert tekst fra NDLA-styreleder og opplæringssjef i Akershus, John Arve Eide.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

NDLA er et eksempel på banebrytende samarbeid mellom norske fylkeskommuner.

Fylkesdirektør for opplæring i Østfold, Solveig Helene Olsen

NDLA er et fantastisk konsept.

Fylkesopplæringssjef i Telemark, Helge Kristian Galdal

Tilsvarende kvalitet til en forsvarlig pris er ikke tilgjengelig i Norge.

Fylkesopplæringssjef Vegard Iversen i Nord-Trøndelag

NRK har stilt en rekke spørsmål om de 18 eierfylkeskommunenes syn på Nasjonal digital læringsarena (NDLA) – selskapet som produserer gratis digitale læremidler til lærere og elever i videregående skole.

Svarene fra opplæringssjefene må være svært oppløftende lesning for en hardt prøvet NDLA-organisasjon, som for to uker siden mistet sin leder.

Avgangen skjedde etter lovbrudd knyttet til kontrakter med en leverandør.

I kjølvannet av NRKs omtale av disse forholdene, har flere benyttet sjansen til å kritisere NDLA. Arbeiderpartiet, Utdanningsforbundet og forlags- og IT-bransjen er blant dem som mener modellen hindrer valgfrihet og hemmer utviklingen av gode digitale lærmidler.

Men fylkenes administrative toppledere for videregående opplæring – som gjennom eierskapet har forpliktet seg til å finansiere NDLA – sier seg altså såre fornøyde med hva det offentlige læremiddelselskapet leverer.

– Mest brukt i Norge

Fylkesutdanningssjefen Jan Helge Atterås

Jan-Helge Atterås, opplæringssjef i Buskerud

Foto: Vegard M. Aas / NRK

– NDLA er i dag det mest brukte digitale læremiddelet i videregående opplæring, og bruken øker fra år til år, sier fylkesutdanningssjef i Buskerud, Jan-Helge Atterås.

Han viser til besøkstallene for ndla.no, som selskapet selv oppgir til å være til over 70.000 unike brukere på de beste enkeltdagene, og sier disse er «tilstrekkelige til å forsvare beløpene som er brukt på NDLA».

Med unntak av opplæringssjef Inge Myklebust i Oppland, som sier det finnes lærere som ikke er fornøyde med NDLA, og at målet bør være å lage enda bedre faglige løsninger, er det ingen som har noe å si på det faglige innholdet.

Svein Heggheim i Hordaland mener sågar følgende spørsmål NRK har sendt ham, er «tendensiøst stilt»: «Ved utgangen av 2017 vil norske fylkeskommuner ha brukt til sammen ca. 630 millioner kroner på NDLA siden oppstarten. Hva mener du norsk videregående skole sitter igjen med etter denne pengebruken?».

Like svar

Opplæringsdirektør Svein Heggheim

Svein Heggheim, opplæringssjef i Hordaland

Foto: Sølve Rydland / NRK

Etter bemerkningen om spørsmålsstillingen, sender Heggheim over det nøyaktig samme svaret som John Arve Eide, fylkesdirektør for opplæring i Akershus, har sendt NRK på samme spørsmål.

Eide er også styreleder i NDLA.

Fylkene har etter opplæringsloven ansvar for videregåendeelevers læremidler. Det er altså de øverste administrativt ansvarlige for dette, opplæringssjefene, sine meninger om NDLA NRK har ønsket å belyse.

Men de fleste av opplæringssjefene sitter også i NDLAs styre, og etter at NRK sendte ut spørsmålene, sendte Eide sine svar på e-post til de andre opplæringssjefene.

Mange av dem har deretter valgt å sende deler av Eides svar som sine svar til NRK, uten å opplyse om at formuleringene stammer fra NDLAs styreleder, selv om NRK spesifiserte at vi ønsket svar fra fylkets opplæringssjef da vi sendte ut spørsmålene.

Ni refererer ordrett til samme undersøkelse

Dermed er det for eksempel blitt lite spennende å hente i svarene på NRKs spørsmål om opplæringssjefene synes det faglige innholdet og oppbygningen av ndla.no er god nok.

Av de tolv opplæringssjefene som har svart, har fem svart nøyaktig følgende, hverken mer eller mindre:

  • «Et representativt utvalg av lærere vurderer i KS sin læremiddelundersøkelse at NDLA er det digitale læremiddelet som blir oftest vurdert til å ha høy faglig kvalitet. I samme undersøkelse sier de samme lærerne at den faktoren som har størst betydning for økt bruk av digitale læremidler er (for lærerne) å få mer tid til å sette seg inn i dem. Mer penger til kjøp av læremidler er langt mindre viktig. De samme lærerne sier at mangfoldet er økt, og at de opplever å ha en aktiv rolle i å velge sitt læremiddel».

Ytterligere to har brukt hele denne passasjen, og lagt til en setning eller to, mens to andre opplæringssjefer har brukt deler av Eides formuleringer som svar. Kun tre av tolv opplæringssjefer har svart med egne ord.

  • Les hele Eides svar her:

– NDLA har bidratt til demokratisering av kunnskap

Dermed er det vanskelig å vite hva hver enkelt fylkeskommune tenker om kvaliteten på NDLA, utover å konstatere at de trekker frem resultatene i KS-undersøkelsen NRK tidligere har omtalt.

Av svarene kan vi imidlertid lese at ingen av de tolv som har svart, tror pengene som har gått til NDLA, kunne vært brukt på noen annen måte som ville gitt større nytte.

Fylkeskommunene betaler 445 kroner per videregåendeelev i 2017. Flere påpeker at det er mindre enn én lærebok i ett fag koster.

Solveig Helene Olsen

Solveig Helene Olsen, opplæringssjef i Østfold

Foto: Østfold fylkeskommune

Opplæringssjefene svarer også at de mener besøkstallene til ndla.no er tilstrekkelig til å forsvare pengebruken, og ingen ønsker å avslutte ordningen.

– Midlene som er investert i utviklingen av NDLA så langt, har bidratt til demokratisering av kunnskap, kompetanseheving for brukere i og utenfor videregående opplæring og utvikling av digitale læringsformer generelt, sier Solveig Helene Olsen, fylkesdirektør for opplæring i Østfold.

NDLA-styrelederen tilbød seg å hjelpe med svarene

Etter å ha mottatt svarene, har NRK vært i kontakt med flere av opplæringssjefene, som bekrefter at det var dialog dem imellom etter at spørsmålene ble sendt ut.

Joar Loland, direktør for opplæring i Rogaland fylkeskommune

Joar Loland, opplæringssjef i Rogaland

Foto: Lise Andreassen Hagir / NRK

– Eide sendte ut en e-post der han skrev at han visste at mange hadde fått de samme spørsmålene, og at vi kunne ta kontakt hvis vi lurte på hvordan vi skulle svare på noen av dem, sier Joar Loland, fylkesdirektør for opplæring i Rogaland.

Han er den eneste som har svart NRK uten å bruke en eneste formulering fra styreleder John Arve Eide i NDLA.

– Jeg tenkte jeg ville svare med Rogaland fylkeskommune sine synspunkter på dette, sier Loland.

– Men jeg tror ikke noen har svart noe de er uenige i, enten de har fått en mal til svaret eller ikke, legger han til.

Offentlighetsekspert: – Total ansvarsfraskrivelse

Offentlighetsekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener uansett det er problematisk at lederne som har ansvaret for læremidlene i norsk videregående skole ikke gir sine egne kommentarer til hva de mener om kvaliteten på dem.

– Det kan jo umulig være slik at alle har nøyaktig samme oppfatning. Når man får den type svar, gir det inntrykk av at man ikke bryr seg i nødvendig grad om hvordan pengene på læremidler brukes. Det er jo veldig kritikkverdig, mener Bodahl-Johansen.

Flertallet av opplæringssjefene sitter altså også i NDLAs styre.

– Men tankene og vurderingene til dem som styrer dette i fylkeskommunene, på vegne av oss, må komme til kjenne for offentligheten, selv om det kan være på tvers av meningene til dem de sitter i styret med, sier Bodahl-Johansen.

Han sier demokratiet er avhengig av at dem som sitter i posisjoner og utøver makt, gir informasjon, analyser og vurderinger av området de har ansvar for.

– Gjør de ikke det, er det en total ansvarsfraskrivelse, og veldig problematisk. Det gjør at offentlig forvaltning mister ansvarlighet. Man skal kunne spørre opplæringssjefene om hvordan de ser til at pengene til læremidler brukes på en så god måte som mulig, og forvente å få svar, mener offentlighetseksperten.

Gunnar Bodahl-Johansen

Gunnar Bodahl-Johansen

Foto: Institutt for Journalistikk

– Vet ikke hva folk har svart

Styreleder i NDLA, John Arve Eide, bekrefter at han har delt sitt svar med de andre opplæringssjefene, og videresender på forespørsel fra NRK e-posten han sendte dem. I den skriver han følgende:

«Her er forslag til svar til NRK. Dere velger selvsagt hvordan dere bruker det».

– Noen av fylkesdirektørene tok kontakt med meg, fordi de var usikre på om vi skulle svare enkeltvis eller samlet. Da sa jeg at jeg gjerne kunne bidra til, og gi noen skisser til noen svar. Jeg har ikke oversikt over hva folk har svart, sier Eide.

Eide, som altså er styreleder i NDLA og opplæringssjef i Akershus, sier opplæringssjefene samarbeider gjennom Forum for fylkesutdanningssjefer, og at NRKs spørsmål om NDLA er håndtert som alle andre henvendelser.

– Hver gang vi får henvendelser som går til alle, pleier vi å samsnakke. Noen ganger svarer vi samlet. Denne gangen har vi valgt å ikke svare med én røst, men jeg ga en skisse, sier Eide.

– Den enkelte fylkesdirektørs valg

Eide påpeker at en del av opplysningene var faktaopplysninger, som det var unødvendig at de lette frem hver for seg, og at temaene dessuten er diskutert grundig av fylkesopplæringssjefene i NDLA-styret den siste tiden.

– Så når jeg sender ut noen skisser til svar, så ligger jo det helt inntil det vi vet at vi mener om dette, sier Eide.

– Du refererer til «vi», men NRK ønsket å få svar fra hver enkelt fylkeskommune?

– Nå legger du opp til problemstillinger det ikke er grunnlag for å reise. Vi bestemte oss for å svare hver for oss, men å ha en skisse som en kunne bruke hvis en ville. Som fylkesdirektører er det en helt vanlig måte å jobbe på. Det er ikke slik at vi hadde noe behov for at alt skulle være likt, men tanken var at en kunne bruke noe av den skissen hvis det var spørsmål en ikke klarte å svare på.

– Men det var den enkelte fylkesdirektørs valg. Formuleringen min er «bruk det hvis dere vil». Noe mer åpent, diplomatisk og demokratisk enn det får det ikke blitt, sier Eide.

John Arve Eide

John Arve Eide, opplæringssjef i Akershus og styreleder i NDLA

Foto: Ann Kristin Ohrstrand / Akershus fylkeskommune

– Meget gode tall

Etter mye kritikk mot NDLA, er styrelederen opptatt av å fremheve de positive effektene av samarbeidet. I sitt svar til NRK påpeker han blant annet at skolenes innkjøp av læremidler gikk ned da Akershus sto utenfor NDLA.

Han fremhever videre de gode besøkstallene, og opplyser blant annet at NDLA siden august har hatt elleve millioner sidevisninger.

– Dette er meget gode tall og tilstrekkelig til å forsvare beløpene som er brukt på NDLA, skriver Eide, slik blant andre Jan-Helge Atterås i Buskerud altså også gjør.

Læremiddel-forfatter: – Kvaliteten på NDLA varierer

Øystein Gilje

Øystein Gilje

Foto: UiO

For å få flere objektive svar på NDLAs nytteverdi, har NRK stilt spørsmålet om hva en sitter igjen med etter ti år og 630 millioner kroner, til to presumptivt nøytrale skoleforskere.

Øystein Gilje, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO, gir om få uker ut boken «Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen». Her er hans foreløpige dom over NDLA:

– I en tid der man ga en datamaskin til hver elev, er det forståelig at man laget et nettsted med læremidler. Fylkeskommunene har puttet mye penger inn i NDLA, men det er ganske vanskelig å vurdere om de har fått valuta for pengene. Kontroll- og kvalitetsmekanismene hos NDLA er ikke like grundige som hos forlagene, og kvaliteten på fagstoffet som ligger på ndla.no kan fremstå som varierende, sier Gilje.

Thomas Nordahl

Thomas Nordahl

Foto: Tormod Strand / NRK

Thomas Nordahl, professor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, oppfattes av mange som nestoren i norsk skoleforskning. Han understreker at han uttaler seg om NDLA uten å ha forsket spesifikt på digitale læremidler.

– Jeg tror satsingen på NDLA kan ses i sammenheng med en form for overoptimisme til hva digitale læremidler kan bidra med i elevers læring. En kan gjerne være litt redd for å bli stemplet som gammeldags ved å stå utenfor slike ting, men internasjonal forskning viser at effekten av digitale læremidler ikke er så god som en hadde håpet. Det er vanskelig å vurdere hva man sitter igjen med etter ti år med NDLA. Men forholdet mellom hva en har investert, og hva en sitter igjen med, ser nok ikke så bra ut, sier Nordahl.