Fregatt-rapport: Kostnadene ble høye fordi Forsvaret «undervurderte kompleksiteten»

Det tok fire måneder å heve fregatten etter havariet i november i fjor.

I en fersk granskingsrapport på oppdrag for Forsvarsdepartementet, konkluderer konsulentselskapet PwC med at deltakerne i bergingsoperasjonen i starten undervurderte det komplekse oppdraget.

«Dette førte til at det ble satt urealistiske tidsestimater for når KNM «Helge Ingstad» kunne heves», heter det i sammendraget i granskingsrapporten.

PwC la frem rapporten for departementet og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mandag. NRK får opplyst at statsråden ikke har anledning til å gi intervjuer om saken mandag.

– Vi mottok rapporten i formiddag og vil nå gå grundig gjennom den. Hensikten med rapporten er at vi skal lære så mye som mulig av denne alvorlige ulykken, er alt Bakke-Jensen vil si til NRK mandag.

• Derfor skjedde ulykken: Havarikommisjonen: Vaktsjef på broen oppfattet situasjonen feil og fikk ikke hjelp

Tidlig mobilisering gav høye kostnader

Etter kollisjonen med Sola TS i Hjeltefjorden, ble fregatten strandsatt like nord for Stureterminalen i Øygarden.

KNM «Helge Ingstad» ble festet til land med flere vaiere, men fem døgn etter kollisjonen og grunnstøtingen, løsnet flere av de fordi fjellet de var festet i, gav etter.

«Det er PwCs vurdering at aktørene i perioden 8–13. november 2018 overvurderte hvor sikkert fregatten lå og undervurderte belastningen festene på land ble utsatt for», slår rapporten fast.

Konsulentselskapet skriver at selv om det tok fire måneder å heve fregatten, var dette en relativt rask aksjon med tanke på kompleksiteten og rammebetingelsene.

– Men det er samtidig vår vurdering at de samlede kostnadene ble høye blant annet fordi man mobiliserte for store ressurser tidlig. Planleggingen og hevingen av fregatten tok cirka tre og en halv måned, og sluttsummen endte på i overkant av 765 millioner kroner, heter det i rapporten.

Tok ikke tilstrekkelig værforbehold

Til å gjennomføre hevingen hyret Forsvaret inn det kostbare hevefartøyet Gulliver, men det skulle vise seg at været uansett hindret at det kunne brukes umiddelbart.

– Det er PwCs vurdering at utfordringer knyttet til været ikke ble tilstrekkelig tatt høyde for i planprosessen. Denne kunnskapen, og vurderinger av sannsynlighet for når det nødvendige værvinduet ville inntreffe, burde påvirket når man så for seg å gjennomføre løftet, heter det i rapporten.

Konsulentselskapet mener aktørene i større grad kunne unngått å ha et dyrt fartøy som Gulliver liggende stand by i flere måneder i påvente av at løftet kunne starte.

Krevende

Konsulentselskapets oppfatning er at besetningen om bord på KNM «Helge Ingstad» gjorde en stor innsats etter kollisjonen med tankskipet «Sola TS».

– Den initielle havaribekjempelsen var krevende; både som følge av omfanget på skadene og fordi situasjonen utfordret normale prosedyrer for håndtering av hendelser, heter det i rapporten.

Videre slås det fast at det var et teknisk handlingsrom for å redde fregatten «via redundante løsninger for ror og fremdrift før fregatten grunnstøtte», men det er uvisst hvorvidt dette var operativt mulig.

Forsvarsmateriell har tatt bergingsoppdraget på største alvor, og har stilt alle relevante ressurser tilgjengelig for PwC i deres arbeid med gjennomgang av bergingsoperasjonen.

Varsler gjennomgang

Forsvarsmateriell vil nå gå grundig igjennom rapporten, som de mottok i formiddag. De opplyser at det foreløpig er litt for tidlig å kommentere enkeltvise vurderinger som inngår i rapporten.

– Vi har i etterkant av ulykken fokusert på læring for å sikre at man i fremtiden er bedre rustet til å håndtere uønskede hendelser, skriver kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Sandberg i en mail til NRK.

– Sammen med undersøkelsene gjennomført av Statens havarikommisjon for transport, samt forsvarsinterne undersøkelser, vil dette gi et solid grunnlag for forsvarssektoren til å hente mest mulig lærdom av hendelsen.