– Verden trengte en hval full av plast for å våkne

Antall nordmenn som ser på plast som et miljøproblem har eksplodert på få år. Hvalen som ble funnet med 30 plastposer i magen har gjort mer for miljøholdningene enn noen annen kampanje, mener kommunikasjonsrådgiver.

Gåsenebbhval måtte avlives og slaktes på Sotra i Hordaland

AVLIVET: Gåsenebbhvalen måtte avlives og slaktes på Sotra i Hordaland etter å ha fått i seg store mengder plast.

Foto: NRK

En ny undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, som gjennomføres av forskere ved Universitet i Bergen, viser en mangedobling i antall nordmenn som ser på plast som et miljøproblem nå enn før.

I 2015 svarte 2,5 prosent at de tenkte på plast når de fikk spørsmål om hva de forbinder med ordet «miljøproblemer».

I 2018 hadde andelen økt til hele 45 prosent.

– Vi har hatt endeløse forsøk på kampanjer fra myndigheter til store selskap. Ingen har noensinne greid å skape det engasjementet vi nå ser. Det måtte en hval til, sier kommunikasjonsrådgiver Beate Nossum.

Beate Nossum

EN VEKKER: – Kynisk sagt har plasthvalen nesten hatt samme effekt som bildet av den drukne gutten som endret vårt syn på båtflyktninger, sier kommunikasjonsrådgiver Beate Nossum.

Foto: Monica Wegling

– Miljøsaken har vært ekstremt generell

For tre år siden startet hun klimakommunikasjonsbyrået Footprint. De har en tydelig agenda om å bidra til raskere grønn omstilling, og jobber som et bindeledd mellom næringsliv, organisasjoner og myndigheter.

– Frem til hvalen dukket opp handlet miljøsaken mye om generelt engasjement. Debatten har i stor grad vært verdibasert og det har gjort det vanskelig å vekke det brede engasjementet blant folk flest som trengs for å skape reell endring, sier Nossum.

Nå er det plast som står på miljøagendaen, og det gjør det lettere for folk å endre holdninger.

– Vi ser at det faktisk er lettere å få folk til å endre adferd, enn å endre holdning. Denne kunnskapen gjør at vi må tenke annerledes i klima- og miljøsaken. Folk må få mene det de vil, så lenge de kjøper mindre plast og mer miljøvennlige biler, sier Nossum som var med å starte «GreeNudging» sammen Gunnhild Stordalen i EAT og har jobbet mye med såkalt «nudging».

Vil finne ut hvem som endrer holdninger

– Den store oppmerksomheten rundt plast og spesielt plasthvalen har bevisstgjort det norske folk, slår seniorforsker Endre Tvinnereim fast.

Sammen med Gisela Böhm leder han klima- og miljøgruppen i Norsk medborgerpanel hvor de ser på nordmenns holdninger til miljøspørsmål over tid. Det at de nettopp har mulighet til å stille det samme spørsmålet over tid, gir bedre grunnlag for å oppdage og dokumentere holdningsendringer, ifølge forskeren.

– Etter all oppmerksomheten rundt temaet var det ikke uventet at tallet skulle gå opp, men at det skulle gå så høyt opp, er oppsiktsvekkende. Også at ca. 500 av 2570 svarte at de tenkte på hav.

Endre Tvinnerheim

TIL ARENDAL: Endre Tvinnereim skal presentere funnene fra undersøkelsen under Arendalsuka.

Foto: Andreas Graven

Tidligere i år kunne de presentere tall på hvor mange som faktisk tok opp kampen mot plastforsøpling i etterkant av at plasthvalen ble funnet utenfor Sotra, januar 2017.

Nå skal Tvinnereim forske videre på hvem som har endret holdninger.

– Vi vil gjerne finne ut av om dette er noe ungdommer er opptatt av, eller om det i hovedsak er de eldre. Generelt sett er det kvinner og folk med høy utdanning som er mest bekymret for klima- og miljøendringer, sier Tvinnereim.

Forurensing, plast

BEVISSTHET: – Nå ser man effekten av alle medieoppslagene om plast, sier seniorforsker ved Norce og Universitet i Bergen, Endre Tvinnereim.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Matproduksjon og klimatilpasning

Kommunikasjonsrådgiver Beate Nossum tror at plast fremdeles vil stå høyt på miljøagendaen fremover, men at også matproduksjonen og klimatilpasning vil tvinge seg på.

– Hele segmentet knyttet til matproduksjon, landbruk og hva vi spiser vil komme til å prege debatten fremover. Det samme med hvordan vi skal tilpasse oss til klimaendringene. Vi kommer til å se brann, tørke, flod og flom, og må dermed komme opp med forslag til hvordan vi kan begrense skaden av endringene vi ser, sier byrålederen i Footprint.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger