– Dette er bare enda et bevis på at det haster å stanse plastforsøplingen av havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre.
Ifølge en fersk studie fant forskere mikroplast i fiskens gjeller og immunceller.
Studien er utført på oppdrettslaks av Veterinærinstituttet og Norwegian Research Center (NORCE).
Spørsmålet nå er hva det har å si for fisken – og ikke minst for oss.
– Kan være en risiko
Forskerne fant nemlig ut at fiskens immunceller, som rydder opp i fremmedstoffer i kroppen, «spiste» plasten.
– Det kan være en risiko at cellene i kroppen som har som oppgave å rydde og beskytte, «spiser» opp mikroplasten også, sier seniorforsker Maria Dahle ved Veterinærinstituttet.
Opptaket av plast skjer visstnok når fiskens hudceller, de såkalte epitelcellene, blir skadet. Disse cellene vil vanligvis filtrere bort mikroplasten.
Når disse cellene er skadet, kan mikroplast trenge inn og immuncellene ta opp plastartiklene.
Immunceller fra atlantisk laks ble utsatt for mikroplast og eksperimentene viser at de minste plastkulene på mellom 1 og 5 mikrometer raskt ble tatt opp av cellene.
Foto: Kent Skibstad / NTB scanpixUkjent betydning for mennesker
– Det er litt overraskende at man kommer opp i sånne mengder at man kan måle tilstedeværelse av plast i gjellene, sier Dahle.
Men får vi det i oss gjennom å spise fisken?
Seniorforskeren sier at det foreløpig er uvisst hva disse funnene betyr for fiskehelsen og for laks som mat.
– Det er dessverre noe vi ikke kan svare på fordi vi ikke har forsket på akkurat det området, for alt vi vet kan det hende at mikroplasten blir liggende i for eksempel gjeller og tarm hos fisken, forklarer Dahle.
Videre studier vil vise om slike partikler blir med i maten vår og også om de kan skade gjellene.
– Når man har begynt å få resultater på at plast kan fanges opp i gjellene til fisk, så er det dessverre ikke overraskende å høre at det potensielt kan ha en negativ effekt for fisken, sier Myhre i WWF.
Foreslår to tiltak
Seniorforsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet sier det trengs mer kunnskap om skadeeffekten av mikroplast i små organismer.
– Vi får flere og flere av denne typen eksempler fra hele verden, sier Fredrik Myhre, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.
Foto: WWF Verdens naturfond– Vi bør derfor bruke føre var prinsippet og prøve å stanse tilførslene, sier han.
Myhre i WWF foreslår to tiltak for å få ned mikroplasten i havet:
1. Forbud av unødvendig engangsplast som plastsugerør, engangsbestikk- og tallerkener og rørepinner i plast.
– Det har EU allerede vedtatt. Innen 2021 skal de kutte ut all unødvendig engangsplastbruk. Norge kan ikke være dårligere enn EU her, sier han.
2. Innføring av produsentansvarsordninger for alle plastprodusenter og alle importører av plast i Norge.
– Slik at vi sikrer at plasten ikke kommer på avveie ute i naturen. Et enkelt eksempel på hva som konkret kan gjøres, er å få på plass flere panteordninger, sier marinbiologen.
