Færre og færre kyllingbønder: Martin er bonden som går mot strømmen

Det var for tre år siden Strømøy kjøpte gården på Tveita i Sveio, som da hadde lagt brakk i mer enn ti år.

Den forrige bonden hadde bygd en stor kyllinghall på 1200 kvadratmeter. Derfor bestemte også 32-åringen seg for å forsøke lykken med de små gule dyrene. Denne uken flyttet 21.000 nyklekkede kyllinger fra Hå rugeri inn i kyllinghuset hans.

– Jeg fikk et tilbud og måtte bare ta et valg, sier Strømøy og viser oss kontrollrommet, der både varme og vann styres fra.

– Jeg hadde en grei jobb, men ønsket å drive med gård. Da måtte jeg bare ta en sjanse. Vi valgte å hoppe i det både samboeren min og jeg.

• Les også: – For få bønder produserer økologisk

Bevisst sentralisering

Strømøy må trygt kunne kalles for en bonde, som går mot strømmen. Det blir nemlig stadig færre som han. Det hele har skjedd etter en bevisst plan om sentralisering av kyllinggårdene i Norge.

Mens Martin Strømøy satser stort er det mange som har lagt ned. Overproduksjon og prisfall har ført til at mange har blitt nødt til å gi seg.

– Jeg befinner meg heldigvis ganske nær slakteriet. Andre lenger unna har måttet legge ned fordi produksjonen ikke lenger var lønnsom.

• Les også: Laget kunstverk av gress

– Har gjenvunnet tilliten

Åse Kringlebotn er kommunikasjonssjef i Nortura, bøndenes eget salgsselskap. Data viser at nordmenn nå igjen har fått tillit til norsk kylling. Hun har tro på fremtiden for kyllingprodusentene i Norge:

– I dag er forbruket tilbake til der vi var for noen år siden, og det fortsetter å øke. Jeg tror at vi snart vil være oppe i et forbruk tilsvarende det vi ser ellers i Europa. Det vil si mellom 23 og 24 kilo kjøtt pr. person i året.

– I Norge ligger vi på mellom 20 og 21 kilo i året slik det er nå. To middager med hvitt kjøtt i uken er standard for mange av oss, sier Åse Kringlebotn.