Jostein (25) og Anita (26) opplevde dramaet på fregatten: – Som terapi å være tilbake

For første gang siden ulykken 8. november er Jostein Kjernaas (25) og Anita Eide (26) tilbake på KNM «Helge Ingstad».

NRK møter dem ved Hanøytangen, der de nå skal hjelpe til med å få fregatten opp igjen.

De er to av de 113 fra besetningen ulykkesnatten som deltar i arbeidet med å tømme fregatten for vann.

– Sterkt å være tilbake

Eide var blant de første som gikk inn.

– Det var sterkt å komme inn. Det ligger ting og slenger overalt. Fartøyet er like skittent inni som det er på utsiden, sier Eide.

Før det siste løftet kan skje og KNM «Helge Ingstad» kan fraktes til Haakonsvern, må fregatten lenses for tusenvis av liter vann.

– Vi er med å lense vannet ut fra områdene der det ikke går ut av seg selv. I tillegg henter vi ut en del utstyr, forklarer Eide.

• Les også: Havarikommisjonen følger med på mannskapet: – Vi må sikre at ingenting blir fjernet fra fregatten

– Var ekstremt redd

For Kjernaas var det ekstra spesielt å være tilbake siden han har få minner fra natten da ulykken skjedde.

– Jeg har kun bruddvise minner og var spent på hvordan det ville føles å komme tilbake, sier Kjernaas som sov da fregatten kolliderte.

– Jeg husker et høyt smell og blinkende lys fra ledninger som kortsluttet. Jeg husker også at jeg var ekstremt redd.

25-åringen fikk strøm i seg da han reddet en kollega som satt fast, ut av en lugar og havnet på sykehus. Nå ser han frem til å se lugaren der dramaet utspant seg.

– Jeg har et bilde oppi hodet, men jeg vet ikke om det stemmer. Det blir godt å komme dit og ta i skottene der jeg holdt, og finne ut om minnene stemmer. Det vil sikkert gi meg mange svar, sier han.

– Gikk på autopilot

Eide var i maskinkontrollrommet, midt i fartøyet, da de smalt inn i «Sola TS».

– Vakten min hadde akkurat startet da jeg hørte et høyt smell. Det ristet, lysene blinket og nødlyset slo seg på.

Eide og kollegaene i maskinrommet trodde de hadde gått på grunn.

– Vi begynte å lete etter skader i bunnen. Deretter skjer alt på autopilot. Jeg gjør de oppgavene som vi har trent på under øvelser. Ting gikk av seg selv og vi visste hva vi skulle gjøre. Samtidig var det var surrealistisk at det var ekte, og ikke en øvelse.

– Som terapi

Kjernaas kjenner seg igjen i Eides beskrivelse.

– Selv om hodet og kroppen var fylt av redsel, gikk fingrene av seg selv. Vi løste arbeidsoppgavene som om det var en øvelse. Det gjør at jeg føler at det er trygt å gå tilbake igjen. Jeg vet at vi har gode rutiner, god trening og godt mannskap, sier Kjernaas.

De har begge sett frem til å være tilbake på fregatten og bidra i arbeidet.

– Det var behagelig å se fregatten igjen, nesten som terapi. Ringen er sluttet, sier Kjernaas.

– Dette fartøyet er mye mer enn en arbeidsplass for oss. Det betyr mye å få lov til å komme tilbake og bidra til at hun kommer opp av vannet igjen, sier Eide.

• Les også: Forsvaret: Bergingsoperasjonen er ferdig om tre dager