Fjernet 40.000 liter plast fra «Marerittbukta» – det som er igjen skremmer ildsjelene

Det knaser under støvlene til Kenneth Bruvik i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Han har tatt NRK med tilbake til det han i vår kalte «Marerittbukta».

Bukten i skjærgården langs Sotra i Hordaland var et av stedene man i vår tydeligst kunne se hvordan plastsøppelet herjer med havet og naturen.

Men etter at nyheten om gåsenebbhvalen traff nordmenn midt i magen, var det mange som engasjerte seg.

I vår ble 40.000 liter plast fjernet fra bukten på Landro-øyene.

Mikroplasten skremmer

Nå vil Bruvik se hvordan bukten er, ett halvt år etter.

– Det er kommet den del overflateplast tilbake. Men ikke mer enn at man skal kunne rydde det på en dag eller to, sier Bruvik.

I vår tok ildsjelen tak i engasjementet som oppstod etter plastposene i hvalmagen, satte i gang ryddeaksjoner og tok imot utenlandske medier.

Førsteinntrykket hans av bukten på Sotra er positivt. Men hvorfor knaser det sånn under støvlene?

Etter å ha tatt en nærmere titt på det naturen har prøvd å dekke til, får vi svaret.

– Her ser du det som virkelig bekymrer meg. For her går vi egentlig og trakker på nano- og mikroplast. Det er snakk om enorme mengder. Og det skjer etter at vi allerede har tatt vekk 40.000 liter med stor plast.

– Jeg er redd for at det som ligger igjen her, truer livet nede i fjæren, sier Bruvik engasjert.

• Risikerer å spise vårt eget søppel
• Vet ikke hvor skadelig mikroplast er for mennesker

Hør radioreportasjen fra Sotra:

Vil bruke teknologi fra oljenæringen

Mye er gjort, men mer må altså til.

Bruvik ser for seg å fjerne mikroplasten ved hjelp av frivillige arbeidere og profesjonelle oppsamlingsmetoder. Målet er å komme i gang med oppryddingen over nyttår.

Han ønsker å bruke teknologi fra oljeindustrien, kanskje store lektere med utstyr som suger ut jordsmonnet og renser det før det blir lagt tilbake.

• Les også: Et evig hav av plast

Opp mot en halv milliard i året

Handelsnæringen har vedtatt å starte et miljøfond, der de vil hente 50 øre for hver solgte plastpose.

Fondet kan komme til å samle inn et sted mellom 400 og 500 millioner kroner i året. Trolig vil både miljøorganisasjoner, foreninger og ildsjeler som Bruvik søke om å få penger fra dette fondet.

– Det er gledelig med dette initiativet. Med slike midler kan vi faktisk få gjort noe, sier Bruvik.

I april neste år kommer flere politikere tilbake til Sotra for å se nærmere på arbeidet til Kenneth Bruvik og mange andre ildsjeler på Vestlandet.