NRK Meny
Normal

Risikerer å spise vårt eget søppel

Ferske prøver har vist at mikroplast er spredt på hele den norske havbunnen. Derfra kan den finne veien til middagsbordet.

Hoppekreps (copepode)

Forskere har gjort mikroplasten selvlysende. Under mikroskopet ser vi hvordan hoppekrepsene fyller tarmen med plast.

Foto: Dag Altin

Plast som havner i havet brytes sakte ned til ørsmå rester av plastavfall kalt mikroplast. Nå har forskere funnet mikroplast flere hundre kilometer fra land på steder det aldri har blitt kastet en eneste plastbit.

– Ut fra funn som er gjort av mikroplast i levende organismer i havet var dette noe vi fryktet. Det var likevel overraskende at vi fant mikroplast i samtlige prøver vi tok.

Antall mikroplastpartikler pr. kilo sediment av havbunnen utenfor kysten av Norge

Kartet viser hvor på kysten det er funnet mest mikroplast på havbunnen.

Foto: Grafikk: Aave Lepand

Det sier Henning Jensen som er geokjemiker og forsker ved Norges Geologiske Undersøkelser (NGU). Han legger til at de har tatt prøver ti forskjellige steder utenfor kysten vår, både i fjorder, på kontinentalsokkelen og på 2000 meters dyp på kontinentalskråningen utenfor Lofoten.

Resultatene forteller forskerne ved NGU at plast er spredd utover de store, åpne norske havområdene. Derfra kan det finne veien til middagsbordet.

Får i oss plast gjennom sjømat

– Mikroplasten likner veldig på algene som er mat for hoppekreps, et lite krepsdyr i havet. Vi ser at hoppekreps som svømmer i et miljø med mikroplast spiser mikroplast.

Det sier Rachel Coppock. Hun er forsker ved universitetet i Exeter i England og har i samarbeid med SINTEF Ocean sett på hvordan mikroplasten kan komme inn i næringskjeden.

Rachel Coppock

Forsker Rachel Coppock ved universitetet i Exeter.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen / NRK

Vi får i oss mikroplast gjennom sjømat som reker, østers og blåskjell. Hoppekrepsene er dessuten mat for mange typer fisk, fisk som også vi spiser. Om mikroplast kan gå over i fiskekjøtt kan ikke forskerne slå fast ennå, men det kan likevel være farlig for oss.

– Plasten virker som en magnet på giftstoffer i omgivelsene. De giftstoffene vil akkumuleres og etter hvert kunne samles i oss, sier hun.

Vi kan altså ende opp med å spise vårt eget giftige søppel.

Mest lengst sør

Dersom du ikke vil spise plast, kan det lønne seg å gå for nordnorsk sjømat. Forskerne fant nemlig mest mikroplast i havområdene lengst sør. I Sogn og Fjordane har de funnet over 300 mikroplastbiter per kilo sediment fra havbunnen. Det er ti ganger så mye som er funnet i prøvene utenfor Finnmark. Ulike havstrømmer som transporterer partiklene og lokale kilder for plastforurensing lenger sør kan være noe av årsaken til forskjellene, mener Jensen.

Henning Jensen

Geokjemiker Henning Jensen ved NGU forklarer at de skal undersøke prøvene videre for å finne ut om plastmengden i havet har økt de siste årene.

Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

15 tonn hvert minutt

15 tonn plast havner i havet hvert eneste minutt, og i dag bruker vi tre ganger så mye plast som for 30 år siden. En ny dansk-tysk undersøkelse har likevel vist at mengden mikroplast i Østersjøen ikke har endret seg de siste 30 årene og det var heller ikke mer plast i fisken.

– Det kan finnes flere forklaringer, det som er mest nærliggende er at en del av plasten synker ned til bunnen, sier Torkel Gissel Nielsen, professor ved Danmarks tekniske universitet til Radio Gotland.

Plast blir aldri til noe annet enn plast, større plastbiter slites bare ned til mindre – og når den har blitt til mikroplast, er det omtrent umulig å fjerne den. Det gjør det enda viktigere å fjerne kildene.

I Nordsjøen tester nå organisasjonen The Ocean Cleanup ut sitt oppryddingssystem for plast. Innen mai neste år skal de være i gang med rydding av plast i Stillehavet.

Det er nå eller aldri, sier grunnlegger og frontfigur Boyan Slat. Om noen tiår er også de store bitene vi kan plukke opp blitt til mikroplast. Da er det for sent.

.