– Det henger en ukultur i veggene på politikammeret i Bergen

«Byen vest for loven» er tittelen på Thunes nye bok, hvor han forteller om sine erfaringer med politietaten i Bergen og Hordaland gjennom mange år. Erfaringene er stort sett negative, og den erfarne kjendisetterforskeren er ikke nådig i sin dom over politiet i Vestlandets hovedstad.

Thune hevder han allerede i Fagereng-saken på midten av 90-tallet traff på en politikultur preget av egenrådighet, prestisje og manglende ydmykhet.

– Det har hengt en ukultur i veggene på politikammeret i Bergen så lenge som jeg kan huske. Jeg tviler ikke på at politifolk og politijurister der har gode hensikter. Men når gode intensjoner pares med inkompetanse og overdreven tiltro til sin egen fortreffelighet, da er det livsfarlig. Man kan jo spørre seg hvorfor jeg har bistått som privatetterforsker i flere saker i Bergen enn noen andre steder i Norge, sier Thune.

– Monika-saken ikke enestående

Da etterforsker Robin Schaefer i 2015 stod frem og fortalte hvilke problemer han møtte på i daværende Hordaland politidistrikt for å få gjenopptatt Monika-saken, besluttet Thune at det var på tide å dele sine erfaringer med politiet i vest.

I boken kommer det også frem at Berge Gerdt Larsen i 2014 donerte et betydelig beløp til Monika Sviglinskajas mor, slik at hun kunne fortsette sin kamp.

– Problemet er at det ikke er legitimt å si fra. Feil skjer alle steder, men de må ryddes opp i. Monika-saken er dessverre ikke enestående. Det fins mange saker som er verre enn den, sier Thune til NRK.

I november 2014 fyrte han av en tilsvarende bredside mot politi og påtalemyndighet i vest, da i kjølvannet av Monika-saken. I en kronikk her på NRK.no tok han til orde for at feilene som ble gjort i saken var typiske for politidistriktet:

– Slik kan vi ikke ha det. Det skal ikke være slik, sier Thune, som går langt i å antyde at problemer både i Bergen og andre steder kan forklares med at etterforskningen blir ledet av politijurister uten politifaglig utdannelse eller erfaring.

– Enten må man skille politi og påtalemyndighet, slik at det er politiet som får ansvar og ledelse i etterforskningen, eller så må de skaffe politijuristene kompetanse innen politifaget og operativt lederskap.

Har minimal tillit til bergenspolitiet

Thune jobbet som drapsetterforsker i politiet og Kripos i over 20 år, før han tidlig på 90-tallet ble høyprofilert privatetterforsker – en karriere kun avbrutt av fire år som sjef for taktisk etterforskning i Kripos fra 2001 til 2005.

I sin nye bok tar han for seg fem svært omtalte straffesaker i Bergen og omegn, hvor han har vært hyret inn som privatetterforsker av advokater, siktede eller pårørende:

• Fagereng-saken
• Lindås-drapet
• Åsane-drapet
• Trine Frantzen-forsvinningen
• Berge Gerdt Larsen-saken

– I Åsane-saken ble jeg hyret inn av faren til en av dem som ble tiltalt. Han hadde god økonomi og kunne engasjere meg. Gutten ble frifunnet på bakgrunn av dokumentasjon jeg fikk fremskaffet. Hva om faren ikke hadde hatt de pengene?

– Målet med boken er å sette fokus på et alvorlig og tiltagende problem, og på den måten bidra til å bedre rettssikkerheten. Historiene i boken viser hvor ille det kan være, men dette er bare toppen av et isfjell, sier Thune.

Nektet å la seg avhøre

Det har lenge vært kjent at Thunes tillit til bergenspolitiet er minimal, ikke minst etter drapet på Yngve Elvik i Gjervik i 1999, det såkalte «Lindås-drapet». Truls Guttormsen ble dømt for å henrettet Elvik som straff for tysting, men Guttormsen hevdet sin uskyld helt til sin død.

Thune ble hyret inn som privatetterforsker på oppdrag fra Guttormsens forsvarer. I en omfattende rapport konkluderte han med at påtalemyndigheten bygget saken på feil faktum, at Guttormsen trolig var uskyldig og at en eller flere drapsmenn går fri.

Politiet nektet å åpne ny etterforskning og tiltalte i stedet Guttormsen og hans kompis for falsk forklaring.

Da Thune jobbet som Kripos sjef fra 2001 til 2005, mottok han flere nye opplysninger som tydet på at saken var uoppklart, men til ingen nytte.

Forholdet til bergenspolitiet var da så kjølig at han nektet å la seg avhøre av dem om det såkalte «Lindås-drapet» da saken ble etterforsket på nytt i 2006.

– Ignorerer ny informasjon

Den profilerte etterforskeren var også tungt inne i Trine Frantzen-forsvinningen fra 2004, som fortsatt er uløst. Der rettet han krass kritikk mot politiets håndtering av saken, ikke minst at påtalemyndigheten aldri ba Kripos om bistand og at det var de pårørende selv som måtte jobbe for at forsvinningen ble etterforsket som drap.

I sin kronikk for to år siden fortalte Thune at han i alle disse sakene, samt flere, har lagt frem nye opplysninger, bevis eller dokumentasjon som har indikert at politiet var på villspor.

En av politijuristene som blir kritisert i boken, er Kaare Songstad, nåværende politimester i Vest politidistrikt. Songstad er mannen som har fått i oppdrag å gjenreise tilliten til politiet i Hordaland etter Monika-saken og varslersakene som kom i kjølvannet av den.

Songstad får blant annet kritikk for at finansmannen Berge Gerdt Larsen ikke ble orientert om at det pågikk hemmelig etterforskning mot ham før en avis slo det opp på førstesiden.

Larsen ble siktet og tiltalt for grovt økonomisk utroskap og brudd på ligningsloven, men ble tidligere i år frikjent i Gulating lagmannsrett etter en ti år lang rettsprosess.

– Du siterer Berge Gerdt Larsen på at Songstad ikke var en del av løsningen, «men en del av problemet». Er det også ditt syn?

– Det har jeg ikke forutsetning for å mene noe om. Jeg har hatt befatning med Songstad som politijurist i Larsen-saken og i Trine Frantzen-saken. Jeg ville gjøre ham urett om jeg ut fra det konkluderte med at han ikke er kvalifisert til å rydde opp.

Songstad: – Tror ikke det er verre i Bergen

Politimester Kaare Songstad sier til NRK at han ennå ikke har fått lest Thunes bok. Han beskriver forholdet til privatetterforskeren som bra, med gjensidig respekt for hverandre og hverandres roller.

Likevel mener han det er «altfor enkelt og useriøst» av Thune å hamre løs på bergenspolitiet og bruke ovennevnte saker som eksempel på at det sitter en ukultur i veggene på politihuset i Bergen.

– Slike saker må vurderes uavhengig av hverandre, og vi tar gjerne en diskusjon om både sakene og enkelthendelser i dem. Men her er Thune altfor oppsatt på å summere opp negative enkeltforhold for å komme frem til en slags konklusjon om at problemene i Bergen er større enn andre steder. Det tror jeg ikke det er noe grunnlag for å hevde.

– Hva tenker du om at Thune nå finner tiden moden for å trekke frem disse gamle sakene?

– Jeg tenker at dette er ganske enkelt. Ola Thune jobber for Berge Gerdt Larsen, og dette er Larsens angrep på politiet i Bergen. Det er sammensatte årsaksforhold som til sammen førte til Monika-saken, men det er helt feil å sause alt dette sammen, sier Songstad.

– Kommer du til å lese boken?

– Ja.

Berge Gerdt Larsen har så langt ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Fikk økonomisk støtte til boken av Larsen

Thunes nye bok er dels finansiert av et av Berge Gerdt Larsens selskaper. Forfatteren er også åpen om at Larsen både oppfordret ham til å skrive boken og tilbød ham økonomisk støtte for å gjøre det mulig.

– Larsen er en idémaker og en som har gjort dette mulig. Han har ikke hatt noen innflytelse på utformingen og hva jeg skulle skrive om. Jeg forstår at spørsmålet kommer. Men det er ikke noe annerledes enn at jeg også i de andre sakene er engasjert og betalt av de jeg skriver om, sier Thune.