Politimannen leste etterforskningsdokumentene i Monika-saken i romjula 2013 og så med en gang at noe ikke var som det skulle.
Han gikk nesten umiddelbart til sine sjefer og sa fra om saken, og til slutt direkte til politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt.
I den ferske boka «Monika-saken» som kommer ut fredag, er Schaefer svært kritisk til hvordan etterforskningen ble håndtert.
Han er også svært kritisk til hva ledelsen gjorde da han valgte å si fra.
– Noe har gått galt. Når en toppledelse får en slik sak inn og det eneste man møter er taushet er det tegn på at noe er galt, sier Robin Schaefer til NRK.
Se mer av TV-intervjuet med varsleren nede i saken
Jobbet med drap
Schaefer var etterforsker ved Hordaland-politidistrikt, og jobbet selv med en annen drapssak, da han kom over den henlagte saken til 8-åringen Monika Sviglinskaja i desember 2013.
Fra han valgte å si fra i begynnelsen av januar 2014, til saken ble gjenopptatt tok det over fire måneder.
Saken sprakk i mediene før ledelsen valgte å bestemme at politifolk igjen skulle jobbe med å se etter en mulig gjerningsperson i det som kunne være drapet på en åtte år gammel jente.
– Jeg synes det er veldig, veldig rart at ingen griper tak i saken så fort de blir gjort oppmerksomme på manglene. Manglene var blitt belyst internt i sin fulle bredde og det var sendt fyldige rapporter, men jeg hørte ingenting, sier Schaefer til NRK.
Først over ti måneder etter at etterforskeren ropte varsko internt ble en mann pågrepet og siktet for drapet.
Se et lengre intervju med varsleren Robin Schaefer i Dagsrevyen kl. 19.
Fikk ikke selvmord til å stemme
8 år gamle Monika Sviglinskaja ble den 14. november 2011 funnet død i sitt eget hjem i Sund kommune på Sotra i Hordaland.
Politiet setter i gang omfattende etterforskning, men ni måneder senere ble saken lagt vekk og henlagt. Konklusjonen var at jenta hadde tatt sitt eget liv.
Akkurat den konklusjonen stemte ikke i det hele tatt slik Schaefer så det da han begynte å bla i saksdokumentene.
– Slik jeg leste Monika-saken var det på ingen måte belegg for å si at det var selvdrap. Jeg mente, og mener fortsatt, at noen må ha tatt livet av henne, sier han nå rundt ett år etter at han første gang leste om hvordan Monika ble funnet død på sitt eget rom.
Politietterforskeren var tildelt en annen drapssak der noen av de involverte hadde noe sammenfallende detaljer i sin bakgrunn som familien til Monika. Derfor bestemte han seg for å se på den henlagte saken bare i tilfelle den var relevant.
Det han fant overrasket.
– Saken var for viktig til å ikke bli behandlet skikkelig, sier han til NRK.
Etter å ha lest alt som var av dokumenter i de interne politisystemene valgte han å gå til sin nærmeste leder med en tydelig bekymring. Etter å ha snakket med sjefen sin skrev Schaefer et omfattende notat med alle de ubesvarte spørsmålene han så i etterforskningen, og han kom også med forslag til 21 konkrete etterforskningsskritt som burde gjennomføres i saken.
Av de mest sentrale var:
- Nytt avhør av mannen som nå i ettertid er blitt siktet for drapet. Hensikten skulle være å konfrontere ham med løgner og forhold som ikke hang sammen.
- Vurdere ny analyse av biologisk materiale. DNA fra et belte ble til slutt sentralt for å knytte den siktede til en mulig handling.
- Rekonstruere en knute på beltet for å se om den 8 år gamle jenta kan ha knytt den selv.
- Undersøke opplysninger om ukjente personer i nærheten av huset
Etter at ledere på politihuset i Bergen hadde mottatt notatet fra Schaefer ble det gjennomført et møte med blant annet de som opprinnelig hadde henlagt saken. En stund etter møtet var svaret at saken skulle forbli henlagt.
– Hvordan reagerte du?
– Jeg ble veldig fortvilet. Selv mente jeg det var åpenbart at beslutningen var feil, sier Schaefer.
Varslet politimesteren: – Fikk aldri respons
Utover i januar 2014 ble etterforskeren mer fortvilet og bekymringene hans sterkere for at en drapssak ikke ville bli oppklart.
Han valgte derfor å selv sende saken videre direkte til topps i politiet i Hordaland. I et nytt notat vedlagt en e-post informerte han politimester Geir Gudmundsen personlig om sine bekymringer, og understreket at det hastet at noen så på Monika-saken på nytt.
– Jeg håpte at det ble tatt tak i så kjapt som mulig fordi spor måtte sikres raskt, sier Schaefer om e-posten.
Men ifølge hans egen dokumentasjon av året som har gått kommer det fram at det gikk langt fra raskt.
Schaefer valgte å skrive dagbok underveis i prosessen han stod midt oppe i. En situasjon som til slutt førte til at han ble en varsler. Han tok også vare på viktige dokumenter og e-poster.
I boka «Monika-saken» han nå gir ut setter han flere av de interne e-postene på trykk.
Schaefer skriver også i boka hvordan han aldri hørte noe fra politimesteren etter å ha varslet polititoppen.
Til NRK forteller han at det ble helt stille da han hadde sendt inn sine bekymringer til politimesteren den 3. februar 2014.
– Hva sa politimesteren til det du sendte?
– Det aner jeg ikke. Jeg har ikke hørt noe fra ham i det hele tatt faktisk – helt fram til i dag, fortelleren varsleren Robin Schaefer.
Føler han fikk munnkurv
Schaefer valgte derfor å purre på henvendelsen oppover i systemet flere ganger. Til dette fikk han hjelp og støtte fra sine nærmeste ledere.
I en av purringene tar han med en formulering om at han mener det vil være riktig å informere bistandsadvokaten for Monikas mor om relevante momenter og status i saken.
Da får han til slutt et svar fra lederen av retts- og påtaleenheten i Hordaland politidistrikt. Svaret inneholder henvisning til tidligere beslutninger om å la saken ligge, og noe som kan tolkes som en advarsel.
– Slik jeg oppfattet det fikk jeg definitivt munnkurv, sier Robin Schaefer om hvordan han opplevde svaret.
Han følte så store samvittighetskvaler overfor ofrene i saken, Monika og moren hennes, at han igjen gjorde det klart at han mente det var riktig å si fra.
Da ble han innkalt til et møte, og fikk igjen beskjed fra en annen leder om å holde seg unna Monika-saken slik han oppfattet det.
– Jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk se på, snakke om eller søke støtte fra andre knyttet til Monika-saken, forteller han.
Tillitsvalgt fikk høre om samtalen, snakket med lederen og etter det fikk Schaefer en beklagelse for at han muntlig var ilagt feilaktig munnkurv.
Til slutt valgte politietterforskeren å dele bekymringene sine og informasjonen han satt på med bistandsadvokat Stig Nilsen. Han engasjerte den erfarne tidligere Kripos-etterforskeren Asbjørn Hansen til å se på saken.
Saken ble først gjenopptatt etter klage på henleggelsen og flere medieoppslag.
Politimesteren taus om varslingsbrev
Politimester Geir Gudmundsen innrømmer til NRK at Monika-saken skulle vært gjenopptatt tidligere, og erkjenner at engasjementet til Robin Schaefer har betydd mye.
– Han har vært helt essensiell for at saken ble gjenopptatt, sier Gudmundsen i et intervju med NRK.
Gudmundsen beklager nå overfor varsleren, som han skjønner reagerer på at saken ikke ble gjenopptatt tidligere.
Les mer om beklagelsen: Politimesteren ber varsleren om unnskyldning
Politimester Geir Gudmundsen er stilt en rekke spørsmål fra NRK om manglene i Monika-etterforskningen, og skrittene som varsleren anbefalte allerede i januar 2014.
Til svært mange av spørsmålene henviser han til Spesialenhetens etterforskning eller sier han ikke kjenner detaljene i hva som ble gjort og ikke gjort.
Samtidig erkjenner han at etterforskningen ikke var god nok etter å ha hørt dommen fra Riksadvokatens arbeidsgruppe tidligere denne uken.
– Du ble varslet personlig, hva gjorde du med det?
– Dette er av de temaene som blir undersøkt hos Spesialenheten. Så jeg kan ikke kommentere det, svarer Gudmundsen.
– Kan du si hva du svarte på e-posten fra etterforskeren?
– Det kan jeg ikke svare på nå.
Gudmundsen forteller at han hadde en forståelse av at informasjonen som kom fra Schaefer skulle gjennomgås sammen med dem som opprinnelig henla saken.
– Han sier han fikk munnkurv av politiledelsen, stemmer det?
– Det er det vanskelig for meg å gå konkret inn på. Dette er et forhold som er under ekstern gransking i regi av Politidirektoratet, svarer politimester Gudmundsen og viser også til at politidistrikter er under etterforskning av Spesialenheten.
– Monika og moren var motivasjon
I oktober 2014 ble den tidligere samboeren til Monikas mor siktet for drap på åtteåringen.
Da hadde Robin Schaefer vært lenge sykemeldt på grunn av belastningen med saken. Han hadde også skiftet jobb internt i Hordaland-politiet.
Til NRK forteller han at det var en lettelse, men ingen overraskelse for ham som hadde sett innholdet i saken fra innsiden.
– Jeg tenkte at det var ufattelig trist at det gikk så lang tid, og at det var så vanskelig å snu en sak som var så åpenbar. I tillegg var det trist at jeg måtte benytte meg av andre enn mine egne for å få det til, sier Schaefer.
I boka, som nå kommer i bokhandlene over hele landet, skriver han om hvordan han etterhvert mistet tilliten til sitt eget system.
Samtidig forteller han at rettferdigheten hele veien har vært viktig for ham.
– En liten jente er død, og hvorfor er det slik at noen har et behov for at denne saken absolutt ikke skal sees på igjen, spør han seg under intervjuet med NRK.
Boka «Monika-saken» avsluttes med et etterord der han henvender seg direkte til Monikas mor, Kristina Sviglinskaja: