Børres Kork

FØRST UTE: Tom Magnussen har funnet fram igjen den første norske punksinglen som ble utgitt, der han selv spiller bassgitar. Singlen med Børres Kork er nå et ettertraktet samlerobjekt.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Jakten på den første norske punksinglen

I 1979 hadde de færreste i Norge hørt om punk. Men frustrasjonen mot det etablerte skulle snart få fotfeste her hjemme – selv på det lille stedet Brandbu i Oppland.

På slutten av 1970-tallet var det Deep Purple som var greia, på LP-plater som stadig ble mer skurrete og slitt. Det var Richie Blackmores gitarlyd og Roger Glovers basshamring de prøvde å etterligne, ungdommer i hele Norge. På gutterommet, i garasjer og i gymsaler startet drømmene om en gang å bli flinke. Kanskje ikke like flinke som gutta i Deep Purple, men i alle fall så flinke at de kunne spille konserter i nærmiljøet og kanskje til og med få gitt ut plate?

Børres Kork

I OPPOSISJON: – Vi var ikke slemme gutter, men vi var i opposisjon til mye, mimrer Børre Korks vokalist, Morten Johannessen.

Foto: Privat

I Brua

I Gran kommune i Oppland ligger tettstedet Brandbu. I den siste vårmåneden i 1979 skulle fire gutter fra dette tettstedet skrive norsk musikkhistorie. Men noen år tidligere var det ingen av stedets unge musikere som visste det, da de møttes utenfor Folkets Hus i Brua, der den gamle Bergensveien møter den nye.

– Det var jo ikke så mange tilholdssteder på den tida, og det var jo ikke så store forhold. Men på Folkets Hus i Brua, der var det mange som møttes med en felles interesse for musikk.

Tom Magnussen var en av ungdommene som hang her. Han var med i en rekke ulike band, blant annet i Jan Klappas Future Band. Og det var i Brua nye band ble dannet og gamle band ble oppløst.

– Hvis du er interessert i musikk så sprer det seg gjerne at det sitter en i et rom og spiller, og så treffes man og prater og prøver å komme sammen for å spille litt.

Børres Kork

LIVE: Børres Kork spilte bare noen få konserter i løpet av karrieren. Dette er fra en konsert på Harestua i 1978.

Foto: Privat

Rebellen

Han var en ordentlig gutt, Tom Magnussen. Altfor ordentlig, mente noen.

– Arnfinn Nilsen var jo på mange måter en tidlig rebell, og han syntes jeg var litt for ordentlig. Et utsagn fra den tida var at "nei, han Magnussen blir aldri noen rocker, for han drikker jo ikke øl!"

Det var bandet til Arnfinn som snart skulle skake opp et helt bygdesamfunn. Sjøl ble han regnet for å være den beste gitaristen i området. Så flink var han at det gikk rykter på bygda om at han var blitt tilbudt plass i Deep Purple som erstatter for Richie Blackmore.

I bandet Børres Kork spilte han med brødrene Morten og Roger Johannessen på henholdsvis vokal og trommer, samt bassisten Tommy Madsen. Sjøl kalte Arnfinn seg bare Jan Børre.

"Dom glada Brandbu-pojkarna"

– Vi var i opposisjon. Altså, vi var ikke slemme gutter, men vi var irriterte på mange ting. Eksempelvis talentkonkurransene på Gran og sånn.

Morten Johannessen tar oss med tilbake til forsamlingslokalet Granvang. Året er 1978, og Børres Kork har meldt seg på den lokale talentkonkurransen.

– Vi meldte oss på som "Dom glada Brandbu-pojkarna", og spilte noen snille, fine låter på soundchecken. Men da vi slapp til så hadde vi kledd på oss og så mye tøffere ut, sier Johannessen.

Med en låt av Iggy Pop & The Stooges og Jan Børres egen låt "Ikke moro for faen" skaper kvartetten skandale på egen hjemmebane:

– Folk fikk jo bakoversveis, bønda ble jo helt satt ut! Da fikk vi kritikk i Opplands-avisene, husker jeg – og det var jo akkurat det vi ønska!

Bassisten som forsvant

De var musikalske rivaler, Tom Magnussen og Jan Børre. Den ene var stueren, den andre en rebell. Å tro at disse to noen gang skulle spille sammen i et band var det få, om noen, i musikkmiljøet på Brandbu som så for seg. Men så forsvant plutselig Jan Børres bassist.

– Tommy Madsen, som spilte bass i Børres Kork, forsvant plutselig fra bygda her. Da kom Arnfinn og spurte meg, sier Magnussen, som ikke tror det var med lett hjerte at han ble spurt:

– Det var litt kniving mellom oss om å lage låter, og han syntes vel kanskje at disse låtene jeg lagde var litt for snille.

Børres Kork

KOMPET: Bassist Tommy Madsen spilte ikke på Norges første punkinnspilling, men var med da Børres Kork hadde konsert på Harestua i 1978.

Foto: Privat

Vil ikke snakke

– Nei, Børres Kork kjenner jeg ikke noe til. Du må ha ringt feil.

Slik svarer Arnfinn Nilsen Arnedal når vi ringer ham for å høre mer om Børres Kork. Det er han som ifølge alle andre kilder var hjernen bak bandet. Det var han som lagde låtene og som spilte gitar. Både Tom Magnussen og Morten Johannessen trekker på skuldrene: Vil ikke Jan Børre prate, så vil han ikke prate.

Derfor er ingen av de vi prater med helt sikre på hvordan avtalen med Økorec studio ble til. Men det var her, i et litt slitent studio i Skippergata i Oslo, at Børres Kork skulle spille inn en singleplate. En plate som skulle bli et lite stykke norsk musikkhistorie.

– Det var han Arnfinn som fikk ordna alt dette her. Vi samla sammen penger, vi måtte jo betale dette sjøl, sier Magnussen, som mener at regninga totalt kom på rundt 16.000 kroner.

Morten Johannessen hadde egentlig sluttet som vokalist i Børres Kork og flyttet til Oslo. Tanken var at Jan Børre skulle synge sjøl. Men da bandet kom inn i studio hadde noe skjedd.

Børres Kork

JAN BØRRE: Gitarist og låtskriver i Børres Kork, Jan Børre (eg. Arnfinn Nilsen Arnedal) fra en opptreden bandet hadde på Harestua i 1978.

Foto: Privat

Oppringt

– Jeg fikk telefon og ble spurt om jeg kunne komme ned i studio å synge. Og da tro jeg jo til, da, sier Johannessen.

Han minnes at tekstene til låtene måtte justeres en del i studio, og at alt ble tatt litt på sparket. Og alt var spennende og nytt:

– I den tida var det jo veldig gjevt. Det kosta jo penger, og vi hadde jo aldri hørt oss sjøl med ordentlig opptak.

Det var Trond Borge som eide studioet. Morten Johannessen husker studioet som tøft, og at de røyka masse sigaretter og drakk øl mens de spilte inn plata.

Børres Kork spilte inn fire låter: "Stumblin'", "Rock", "Pop star" og "A growing society part 2".

– Jeg tror vi var nede der to kvelder, ettersom jeg kan huske. Det er jo snart 40 år siden, så jeg husker ikke helt nøyaktig. Men det tok litt tid, minnes Johannessen. Da han gjorde sitt var kompet allerede på plass:

– Sangen ble lagt på til slutt, så vidt jeg husker. Jeg måtte kjøre noen "takes" før jeg fikk det til å låte sånn noenlunde.

Tom Magnussen husker at studioet i Skippergata hadde en stor spolebånd-opptaker med et visst antall opptaksmuligheter.

– Låtene ble stort sett spilt inn på et par opptak, og så la Arnfinn på ekstra gitarlyd etterpå. Det er ikke sånn som det er i dag, hvor du kan sitte å se på et skjema om det er en tone som er litt feil. Det du hørte på plate den gang, det var det du spilte.

Les også:

«Velferdsstaten Noreg er fødd på krig og blodpengar»

Gjestemusiker

Studioeier Trond Borge, som også produserte plata, mente at en av låtene trengte litt keyboard. Dermed ble Arne Sæther, nå kjent som medlem av Raga Rockers, hyret inn for å gjøre jobben. Han var allerede på plass i samme studio for å spille inn plate med Frank Aleksandersen.

– Jeg hadde vel ikke noen mening om hva det var den gangen. Jeg fikk bare beskjed om at det var et band fra Brandbu som skulle spille inn plate. Og da gikk vi jo bare rett i opptak, sier Sæther.

Selv om han har spilt på en rekke plater, så husker han godt innspillingen med Børres Kork.

– Jeg satt vel inne i et eget rom og spilte, hvor det var en glassplate mellom meg og bandet. Jeg husker at stemningen var veldig god sånn øyekontaktmessig. Det var en hyggelig greie for meg, husker jeg. Jeg fikk til og med penger for å spille på den plata, jeg tror det var en 500-lapp eller noe sånt noe, sier Arne Sæther.

Den første punkplata?

Vanligvis er det Pink Dirt og singlen "Hey sir" som regnes som den første punksinglen i Norge. Den kom høsten 1979. Men i boka om den norske punkhistorien, "Tre grep og sannheten", skriver forfatter Trygve Mathiesen at det hersker litt uenighet om hvilken låt som egentlig kom først.

Trygve Mathiesen

GURU: Få, om noen, vet mer om norsk punk enn forfatter og musiker Trygve Mathiesen. Han mener det er grunn til å tro at Børres Kork slapp den første norske punksinglen.

Foto: K&U / K&U

For Mathiesen mener det er grunn til å tro at Børres Kork var tidligere ute enn Pink Dirt. Problemet er bare at plata til Børres Kork aldri ble sendt til verken musikkaviser eller fanziner.

– Vi har bare vitneutsagn på at den plata ble spilt inn i mai samme år. Men vitnene forteller til sammen en historie som tyder på at dette stemmer, sier Mathiesen.

Her kan du høre låta "Stumblin'" fra Børres Kork:

Gjør det sjøl-plate

Mathiesen er uansett ikke i tvil om at Børres Kork rent sjangermessig hører hjemme under punk-begrepet.

– Musikalsk er det høyt til middels tempo beatmusikk, som har veldig mye til felles med den britiske punken. Og det er en "gjør det selv"-plate, så de fyller det kriteriet også. Så for meg står dette som den første punksinglen i Norge, hvis den bare hadde vært tilgjengelig for oss vanlige da den kom ut, sier Mathiesen.

Samlerobjekt

Verken Tom Magnussen eller Morten Johannessen husker hvorfor plata ikke ble sendt ut til pressen. De husker heller ikke hvor mange eksemplarer som ble trykket opp. Det var flere enn 100, men neppe så mange som 500, tror bandets medlemmer. De prøvde uansett å selge plata, blant annet på Karl Johan. Med vekslende hell.

Børres Kork

DEN FØRSTE: Slik ser coveret på Norges første punk-utgivelse ut. Plata med Børres Kork ble spilt inn i Økorec studio i Oslo mai 1979.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Magnussen finner fram ett eksemplar av singlen. Svart/hvitt-bildet av bandet på coveret er tatt på Egertorget i Oslo, og viser fire alvorlige unge menn. Bandets navn står påført med blodrød skrift. I dag regnes plata som et skikkelig samlerobjekt, verdt et sted mellom 2.500 og 3.000 kroner.

– Jeg har noen få eksemplarer igjen, sier Magnussen, som har fått med seg at plata er mye verdt.

Et 70-tallsfenomen

Da den norske punken virkelig slo gjennom i 1980 med band som Kjøtt, De Press og The Aller Værste var Børres Kork allerede historie. Men hva skjedde med Børres Kork? Hvorfor ble det slutt?

– Det var helt naturlig, sier Tom Magnussen.

– Vi måtte gjøre en del valg, om studier, jobb og kjærester. Det er ikke alltid like lett å holde et band sammen i den alderen.

Han mener likevel at de fire guttene fra Brandbu hadde det som skulle til for å bli store:

– Spillemessig så var dette en god gjeng. Jeg tror Børres Kork kunne ha nådd like langt som de andre i Norge i den sjangeren. Absolutt.

Børres Kork

HOLDER DET GÅENDE: Bassist Tom Magnussen og vokalist Morten Johannessen holder fortsatt på med musikk, men kun på hobbyplanet.

Norsk musikkhistorie

Både Morten Johannessen og Tom Magnussen holder musikken ved like, men bare på hobbyplanet. Trommeslager Roger, som er Mortens lillebror, har ikke tatt i trommestikkene på mange år.

– Han har dessverre veldig dårlig helse, sier Morten.

Tom Magnussen jobber som driftsleder ved Hadeland folkehøyskole, og det er ikke ofte han drar fram bassen lenger. Men han både synger, spiller gitar og lager sanger på flygelet han har i stua.

– Det er jo skrekkelig morsomt, når du har unger sjøl og lever et A4-liv, å kunne fortelle unga dine at "nei, far din, han har vært med og spilt på Norges første punkinnspilling", sier Magnussen.

Børres Kork

INFO: Norges første punksingle inneholdt fire spor, alle skrevet av Jan Børre (eg. Arnfinn Nilsen Arnedal).

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK