Soraya og Ingunn rører hele Norge

– Jeg har akkurat sett det, smiler Hilde Langseth i telefonen.

Det er hun som leder AKS-prosjektet (arbeid, kompetanse, samhandling), et samarbeid mellom Frelsesarmeen, NAV og Miljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune.

Nå ser hun at det de gjør treffer mange midt i hjertet.

– Vi har ikke fått henvendelser fra andre kommuner ennå. Det er jo helg. Men jeg regner med at det kommer. Det vi gjør er jo så enkelt. Og det virker, sier hun.

I prosjektet gjøres innvandrerkvinner og eldre som har demens til ressurser for hverandre. Soraya Afzali sliter med språket. Ingunn Børke trenger mye hjelp og omsorg. Nå har de funnet hverandre og opplever at de har noe å gi hverandre.

Renner inn med likes

Lørdag ettermiddag har NRKs historie om de to kvinnene fått 8.000 likes på Facebook. Over 1.600 har delt saken. Over 300 har kommentert den.

Og så å si alle kommentarene er av det positive slaget som hyller initiativet på Lillehammer.

Det skriver en. Og kommentarene er både rørende og sterke. En annen leser skriver:

Noen vektlegger poenget med at andre har noe å lære av det prosjektet som er satt i gang i mjøsbyen.

For hverandre

Historien forteller om to kvinner fra hver sin kultur som har fått en nær kontakt. Begge er enker. Begge har god tid.

De møtte hverandre gjennom AKS-prosjektet til NAV, der Afzali fra Afghanistan er plukket ut. Hun vil gjerne være til nytte for noen etter at hennes egne barn ble voksne, men har strevd med å lære seg norsk godt nok til å få en jobb.

– Jeg kunne lite i begynnelsen, men nå kan jeg litt mer, sier Afzali om egne norskkunnskaper.

Hun har blitt veldig glad i den 89 år gamle venninnen sin. De tilbringer noen timer sammen hver uke og har knyttet sterke bånd, tross den enes begrensede ordforråd.

– Ingunn er som en mamma, sier Afzali.

• Les også: – Jeg ble integrert mellom en vals og en masurka
• Les også: Rekordmange flyktninger skal ut i jobb
• Se også: