– Jeg er så glad i deg, sier Ingunn Børke til den afghanske venninnen.
Når Soraya Afzali entrer rommet, lyser den gamle damen opp i et stort smil. Det kysses og klemmes og Afzali stryker Børke på kinnet til stadighet. Afzali gestikulerer, Børke finner ordene og Afzali lærer stadig mer norsk.
Les også: Eldre innvandrere isoleres.
Gode venninner
Begge er enker og har mye tid. De møtte hverandre gjennom AKS-prosjektet til NAV, der Afzali fra Afghanistan er plukket ut. Hun vil gjerne være til nytte for noen etter at hennes egne barn ble voksne, men har strevd med å lære seg norsk godt nok til å få en jobb.
– Jeg kunne lite i begynnelsen, men nå kan jeg litt mer, sier Afzali om egne norskkunnskaper.
Hun har blitt veldig glad i den 89 år gamle venninnen sin. De tilbringer noen timer sammen hver uke og har knyttet sterke bånd, tross den enes begrensede ordforråd.
– Ingunn er som en mamma, sier Afzali.
En del av norskundervisningen
Det er Frelsesarmeen, NAV og Lillehammer kommunes miljøbehandlingsteam som har samarbeidet siden 2016 om å gjøre innvandrerkvinner og eldre som har demens til ressurser for hverandre. Og det har gitt resultater ifølge prosjektlederen.
– Nå snakker de mye bedre norsk. De har merkbart bedre selvtillit, og de opplever seg sjøl som ressurser på en helt annen måte enn de gjorde før, sier Hilde Langseth, som leder prosjektet.
De kombinerer norskundervisning med trygge praksisoppgaver hvor kvinnene kan merke at det de har å by på er til nytte og glede for noen. De gir de eldre et aktivitetstilbud, der de blant annet spiser sammen, går turer og snakker sammen.
– Det er den jevnlige aktiviteten og kontakten som er viktig for begge parter, sier Langseth.
- Les også:
Besøk med stor verdi
Børke bor for tiden på et senter, da hun er avhengig av hjelp etter et fall. Hun kjeder seg og trenger å aktiviseres. Derfor betyr besøkene fra Afzali veldig mye for henne.
– Hun er et fantastisk godt menneske. Hele personen er fantastisk, sier 89-åringen om venninnen.
Afzali steller neglene og grer håret til den eldre damen.
– Du er flink, du er dyktig, sier Børke.
Responsen lar ikke vente på seg:
– Takk mamma, utbryter Soraya smilende.