NRK Meny
Normal

Elisabeth (86): – Jeg ble integrert mellom en vals og en masurka

VANG (NRK): Asylsøkere og flyktninger utgjør en stor del av folketallsøkningen i store deler av Norge. Men integrering tar tid. For tyske Elisabeth (86) tok det 20 år.

Elisabeth Sparstad og Fulan Yang

INTEGRERT: Både Elisabeth Sparstad og Fulan Yang har kommet til Vang som innvandrere. Nå føler de begge seg hjemme i bygda.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

Valglogo

– Jeg husker det veldig godt. Det var fest i bygda og jeg danset med en lokal kar. Midt mellom en vals og en masurka sa han til meg «Elisabeth, nå er du en av oss». Da kjente jeg at jeg var integrert, sier Elisabeth Sparstad.

Hun flyktet fra Tyskland/Polen og kom til Norge tidlig på 60-tallet. Etter noen år kom hun til Vang i Valdres, ei fjellbygd i distriktsnorge der folketallet har gått nedover siden folketellingene begynte.

– Integrering ikke er en prosess som slutter når introduksjonsprogrammet er over. Den varer helt til du slutter å ha mareritt om natta og kan føle deg hjemme, sier Sparstad.

– Vi kan legge mer til rette

I Vang er det gjort vedtak om å bosette tre flyktninger i tillegg til familiegjenforening årlig. De har stor vekt på integreringsproessen og å kunne gi de som kommer et godt tilbud.

– Hver enkelt av de som bor i Vang som må ta et ansvar for å hjelpe til i denne prosessen, så må vi som er politikere legge til rette for at det kan skje, sier Ap-ordføreren i Vang, Vidar Eltun.

Selv om det ikke er de største politiske uenighetene om integrering og innvandring i Vang, så mener MDGs Erlend Eggen at kommunen kunne gjort mer.

– I Øystre Slidre har de stilt boliger til disposisjon og virkelig åpnet opp. De har sagt ja til å bosette 17 flyktninger, sier han.

– Det er klart at det er en spesiell situasjon akkurat nå og det er klart at Vang kan ta imot flere i tida som kommer. Det tror jeg vi alle er enige om, men vi må også sørge for å gjøre det skikkelig, sier ordfører Eltun.

Senterpartiets Torsten Lerhol ser ut til å bli valgt inn i kommunestyret i Vang. Han mener vi må bli flinkere til å se på flyktninger som en ressurs:

Startet egen bedrift

Fulan Yang fra Kina har også bosatt seg i bygda. Sammen med mannen og deres datter har de bidratt med å øke folketallet i kommunen. Men Vang var ikke noe selvsagt valg.

– Jeg kom først til Lillehammer og ble flytta hit etter hvert. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle flyttes hit. Coop var den eneste butikken og det var veldig stille her, sier hun.

Men vangsgjeldingene, med Elisabeth Sparstad i spissen viste hva de sto for og etter 13 år i Norge er hun nå sikker på at Vang er stedet hun vil bo og leve.

– Jeg trives veldig godt og datteren min vil ikke bo noe annet sted, sier hun.

Yang har også startet sin egen bedrift. Hun selger hjemmelaget kinamat fra en vogn ved siden av den samme coopen som hun så da hun først kom til bygda.

– Vi er veldig glade for at Fulan bestemte seg for å bli. Og bedriften går jo så det suser, sier han og smiler.

  • Hele bygda kjempet for Dorna: