NRK Meny
Normal

– Vegen til Oslo-OL i 2022 har blitt mye lengre

Ordføreren i Lillehammer, Espen Johnsen, tror det blir vanskeligere å søke om OL i Oslo i 2022 etter at Frps landsmøte sa nei til å gi statsstøtte til et OL.

Espen Johnsen/OL i Oslo

SKUFFET OVER FRP-NEI: Ordfører i Lillehammer og medlem i søkerkomiteen til OL, Espen Johnsen, sier vegen med å få et OL til Oslo i 2022 har blitt lenger etter landsmøtet i Frp sa nei til statsgaranti.

Foto: Ole Martin Ringlund / NRK/Oslo kommune

– Det er åpenbart at vegen med å få et OL i Oslo har blitt lengre etter at landsmøtet i Frp nå har sagt nei til å gi statsstøtte, sier Espen Johnsen, ordfører i Lillehammer og medlem i søkerkomiteen til OL.

Under et eventuelt OL i Oslo skal de alpine øvelsene foregå i Hafjell og Kvitfjell. Lillehammer-ordføreren sier derfor at han er svært skuffet over at Frp valgte å fatte gårsdagens vedtak før regjeringen har tatt stilling til om den ville legge frem en søknad om et OL i Oslo for Stortinget eller ikke.

– OL-søknaden er svekket

Selv med et OL-nei fra Frp sier Johnsen at søkerkomiteen vil fortsette å jobbe for å sikre at flertallet av politikerne på Stortinget vil gå inn for å søke om å få et OL til hovedstaden.

Fremskrittspartiets Landsmøte er av den oppfatning at hele landet skal rustes opp i de nærmeste årene, og ber derfor regjeringen å ikke stille seg bak en søknad om OL 2022 i Oslo.

Resolusjon Troms Frp

Men han sier det videre arbeidet med OL-søknaden er avhengig av at regjeringen kommer med en rask avklaring på om den vil gi statsgaranti. Samtidig skal komiteen rådføre seg med IOC om vegen videre.

– Vi må få vite hva det betyr for en norsk søknad at halve regjeringen nå er imot et OL i Oslo i 2022, forklarer Johnsen.

Selv om vegen til et OL i Oslo har blitt lengre etter Frp i går vedtok å si nei til en statsgaranti, sier Lillehammer-ordføreren at arbeidet med å søke overhodet ikke blir lagt til side.

– Vi som tror dette er en god investering for Norge og norsk idrett vil fortsette å argumentere for at en OL-søknad er en god sak. Vi tror det fremdeles er mulig å få et flertall på Stortinget for OL i 2022, sier Johnsen.

Mandag formiddag skal søkerkomiteen samles for å diskutere hvordan de kan jobbe med en OL-søknaden fremover.

Per Sandberg og partileder i Fremskrittspartiet Siv Jensen under avstemningen om statsgaranti for OL

STEMTE NEI: Partileder Siv Jensen stemte selv nei til i til statsgaranti på landsmøtet i helgen.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Ønsket å utsette OL-vedtaket

Det var flere av deltagerne under Frps landsmøte på Gardermoen i helgen som tok til orde for at partiet skulle utsette beslutningen om Oslo-OL. Carl I. Hagen var en av dem som forøkte å overbevise landsmøtet om å vente.

– Ikke frata våre statsråder denne muligheten. Tenk om det lykkes å få en statsgaranti basert på en ekstraordinær overføring fra oljefondet. Vi sier ikke ja eller nei til OL i dag, sa Hagen til stor applaus fra forsamlingen søndag ettermiddag.

Morten Ørsal Johansen

POSITIV TIL OL: Stortingsrepresentant for Oppland Frp, Morten Ørsal Johansen, mener et Oslo-OL vil være bra for Norge.

Foto: Fremskrittspartiet

Også lokale Frp-politikere har stilt seg positive til en OL-søknad før landsmøtet. Både Morten Ørsal Johansen, stortingsrepresentant for Oppland, og nyslått stortingsrepresentant for Frp i Hedmark, Tor Andre Johnsen, mener begge at Norge bør søke om OL i 2022.

– Et OL får ringvirkninger og vil gi oppmerksomhet rundt Norge, og vi ser at lekene i 1994 på Lillehammer gjorde sitt for både Innlandet og resten av landet, sa Johansen til NRK i september i fjor.

Fryktet kostnadssmell

Landsmøtet i Frp var mer delt i spørsmålet om et Oslo-OL enn man kanskje hadde ventet på forhånd. 99 av landsmøtets 219 delegater stemte for å utsette vedtaket til landsstyremøtet i høst, når forhandlingene mellom IOC og departementet er ferdig.

Når landsmøtet deretter stemte for eller mot statsgaranti, sa to tredeler av delegatene nei til OL, mens bare 72 stemte mot forslaget.

Det var frykten for kostnadssprekk i tillegg til at prislappen på et Oslo-OL ville gå ut over oppgaver som blant annet infrastruktur, helse og omsorg, og skattelettelser, som gjorde at det ble flertall for å si nei til statsgarantien.