– Vi synes det er et tragisk feilgrep å flytte grensa, sier Leif Wasskog, leder for Naturvernforbundet i Finnmark.
Formannskapet har ikke makt til å endre vernegrensene, men setter nå i gang en prosess for å se om det er mulig. Bak ligger håpet om opptil 200–300 arbeidsplasser i et nytt lakseslakteri på Langnes, 21 kilometer fra munningen av den sagnomsuste Altaelva.
Men selskapene som står bak slakteriet – Cermaq, Norwegian Royal Salmon og Grieg Seafood – har satt et ufravikelig krav om at de også må kunne slakte syk laks på stedet.
– Nå blir lakseslakteriet liggende helt inntil inngangsporten for Alta-laksen, og man skal ha klinisk syk laks liggende og vente på slakting. Det er forstemmende å høre at formannskapet går inn for en slik løsning, uten å ha noen faglig vurdering i bunnen, sier Wasskog.
Slike rugger er det mulig å få i Altaelva, og Naturvernforbundet frykter genmaterialet blir ødelagt ved en stor lakserømming.
Foto: PrivatGenetisk katastrofe
– Grensene for en nasjonal laksefjord i Alta ligger allerede veldig langt inne. Den burde vært mye lenger ut for at den skulle ha en funksjon.
Wasskog stiller seg tvilende til at det kan bli så mange arbeidsplasser som lovet, og vil uansett ikke gamble med laksen.
– En fullskala rømming ved omlasting fra en brønnbåt eller ventemerde kan være katastrofal for bestanden av Alta-laks. Det kan bety at den blir genetisk endret og ødelagt for alltid. Det er det som står på spill.
Kun Venstre imot
Også SVs to representanter i formannskapet gikk onsdag inn for å flytte vernegrensa. Venstres Trine Noodt var den eneste som stemte imot forslaget i formannskapet.
– Når kommunen påberoper seg kompetanse på flytte en nasjonal laksefjord, begynner vi å rote med ting vi ikke har noe med å gjøre, sier Noodt.
Trine Noodt var den eneste som stemte i mot da formannskapet behandlet saken om å flytte grensa for den nasjonale lakefjorden.
Foto: Robin Mortensen/NRKSaksframlegget til formannskapet viser til at store laksefjorder virker bedre enn små. Derfor kan det bli en vinn-vinn-situasjon dersom grensa settes på skrå i forhold til dagens grense, slik at det vernede området blir noen kvadratkilometer større.
Både Noodt og Wasskog fnyser av argumentasjonen.
– Det hjelper ikke å verne noen få kvadratkilometer i en annen retning, lenger vekk fra elva. Hvis vi vil gjøre laksefjorden større, må vi snakke med fagfolk, sier Noodt.
– Å legge til nytt areal i Kviby er helt uten verneverdi, og kan ikke på noen måte dekke opp for tapt areal ved Langnes, sier Wasskog.
