Hopp til innhold

Strid om Tana-laksavtalen i miljøkomiteen

Både partigrupper og enkeltpersoner står steilt mot hverandre når Stortingets energi- og miljøkomite skal behandle laksefiskeavtalen mellom Norge og Finland i dag.

Tanalaks

I dag er Tana-laksens ve og vel oppe til politisk drøfting i Stortingets energi- og miljøkomite.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Etter det NRK erfarer kommer flertallet i energi- og miljøkomiteen, det vil si Arbeiderpartiets, Senterpartiets, SVs og Miljøpartiet de Grønnes representanter til å stemme for at avtaleforslaget sendes tilbake til forhandlingsbordet.

Det samme kommer saksordføreren i komiteen, Fremskrittspartiets Jan-Henrik Fredriksen, til å gjøre.

Det vil i så fall å ende med at Stortinget får ei flertalls- og ei mindretallsinnstilling på bordet når de skal behandle laksefiskeavtalen i plenum tirsdag til uka.

En helt ny avtale

Finlands Riksdag har i løpet av to avstemninger allerede godkjent avtalen mellom de to landene.

Norge og Finland har sia 1873 regulert fisket i Tanaelva i fellesskap. Men avtalen har ikke vært revidert siden 1990.

Regjeringene i Norge og Finland har nå forhandla fram en ny avtale som skal få ned fiskepresset.

Steinar Pedersen ved Tanavassdraget

Leder i Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Steinar Pedersen, mener laksefiskeavtalen med Finland må reforhandles.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Tilbake til forhandlingsbordet

Leder i Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Steinar Pedersen, vil ha avtalen tilbake til forhandlingsbordet.

Pedersen er sterkt kritisk til det forslaget som ligger på miljøkomiteens bord i dag. Ikke minst fordi han mener den overkjører bådle lokal forvaltning og lokal kunnskap.

– Man vil nå etablere nye, statlige forvaltningsorganer utenfor Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) og dermed redusere vår rolle omtrent til null. Og man foreslår også å skrive om forskriften om Tanavassdraget for å få den til å passe til den nye virkeligheten, sier Steinar Pedersen.

Sametingene har sagt nei

Pedersen mener avtaleforslaget er i strid med de forutsetninger og prinsipper som ligger til grunn for det tradisjonsrike laksefisket i Tana. Sametingene både i Norge eog Finland har også sagt nei til avtalen.

Det som blant annet ligger til grunn for avtalen, er forskningsrapportene som forteller at laksebestanden i Tana ikke lenger er bærekraftig, og at fisket derfor må reguleres strengere.

Andre forskningsrapporter, blant annet fra Finland, er ikke så entydige i sine konklusjoner.

Jo Inge Hesjevik

Leder i Finnmark Høyre, Jo-Inge Hesjevik mener laksefiskeavtalen må godkjennes nå "til laksens beste".

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Bør godkjennes

Finnmark Høyre mener at avtaleforslaget bør godkjennes, til fordel for laksestammen.

– Det er ikke enkelt når to nasjoner skal forvalte et vassdrag sammen, sier leder i Finnmark Høyre, Jo-Inge Hesjevik.

– Utfordringen er at alle har lyst til å fiske, og alle har lyst til å fiske mye. Og vi ser jo at det har gått galt. Så det trengs en ny avtale som klarer å ivareta laksebestanden. Det er det denne avtalen har som hovedfokus, sier Hesjevik.