Etter det NRK erfarer kommer flertallet i energi- og miljøkomiteen, det vil si Arbeiderpartiets, Senterpartiets, SVs og Miljøpartiet de Grønnes representanter til å stemme for at avtaleforslaget sendes tilbake til forhandlingsbordet.
Det samme kommer saksordføreren i komiteen, Fremskrittspartiets Jan-Henrik Fredriksen, til å gjøre.
Det vil i så fall å ende med at Stortinget får ei flertalls- og ei mindretallsinnstilling på bordet når de skal behandle laksefiskeavtalen i plenum tirsdag til uka.
En helt ny avtale
Finlands Riksdag har i løpet av to avstemninger allerede godkjent avtalen mellom de to landene.
Norge og Finland har sia 1873 regulert fisket i Tanaelva i fellesskap. Men avtalen har ikke vært revidert siden 1990.
Regjeringene i Norge og Finland har nå forhandla fram en ny avtale som skal få ned fiskepresset.
Tilbake til forhandlingsbordet
Leder i Tanavassdragets Fiskeforvaltning, Steinar Pedersen, vil ha avtalen tilbake til forhandlingsbordet.
Pedersen er sterkt kritisk til det forslaget som ligger på miljøkomiteens bord i dag. Ikke minst fordi han mener den overkjører bådle lokal forvaltning og lokal kunnskap.
– Man vil nå etablere nye, statlige forvaltningsorganer utenfor Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) og dermed redusere vår rolle omtrent til null. Og man foreslår også å skrive om forskriften om Tanavassdraget for å få den til å passe til den nye virkeligheten, sier Steinar Pedersen.
Sametingene har sagt nei
Pedersen mener avtaleforslaget er i strid med de forutsetninger og prinsipper som ligger til grunn for det tradisjonsrike laksefisket i Tana. Sametingene både i Norge eog Finland har også sagt nei til avtalen.
Det som blant annet ligger til grunn for avtalen, er forskningsrapportene som forteller at laksebestanden i Tana ikke lenger er bærekraftig, og at fisket derfor må reguleres strengere.
Andre forskningsrapporter, blant annet fra Finland, er ikke så entydige i sine konklusjoner.
– Bør godkjennes
Finnmark Høyre mener at avtaleforslaget bør godkjennes, til fordel for laksestammen.
– Det er ikke enkelt når to nasjoner skal forvalte et vassdrag sammen, sier leder i Finnmark Høyre, Jo-Inge Hesjevik.
– Utfordringen er at alle har lyst til å fiske, og alle har lyst til å fiske mye. Og vi ser jo at det har gått galt. Så det trengs en ny avtale som klarer å ivareta laksebestanden. Det er det denne avtalen har som hovedfokus, sier Hesjevik.