NRK Meny
Normal

Skuffet over at uretten mot krigshelter ikke blir rettet opp

Etter fem års arbeid er ingen av 1300 foreslåtte kandidater funnet verdig til en medalje for sin innsats i krigen. Nå vil fylkesordføreren i Finnmark vurdere å løfte saken politisk.

Fem partisaner i 1941. Bak f.v Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen. Foran f.v. Ingolf Eriksen, Håkon Hal

Partisanene gikk sammen med sovjetrusserne i kampen mot nazistene, og ble uglesett og utstøtt etter krigen. Her er Kåre Øyen og Ragnvald Mikkelsen (bak). Ingolf Eriksen, Håkon Halvari og Ingvald Mikkelsen fotografert i 1941. Foto utlånt av Jacob Mikkelsen.

– Vi trodde det skulle bli en utredning som skulle rette opp skjevfordeling av krigsmedaljer, sier historiker Arvid Petterson til NRK.

– Det er mye vi hadde lyst til å rette opp i ved å fokusere på det som foregikk i Finnmark og Nord-Norge.

Petterson var en av tre historikere i referansegruppa for prosjektet, men er svært skuffet over konklusjonen som ledelsen har gjort: De vil sette en stopper for utdelingen av krigsmedaljer. Forsvarsministeren følger anbefalingen deres.

I en kronikk på NRK Ytring forklarer prosjektledelsen avgjørelsen med at det svært ofte mangler dokumentasjon. «Dekorering ville derfor blitt tilfeldig og langt fra rettferdig», skriver Kjetil Henriksen og Sindre Weber.

Rette opp, ikke gi opp

Petterson mener det er urealistisk å løse all urett med en gang, og at de bare må godta at det er en prosess.

«Derfor må dette være starten på gjenopprettingen av uretten, ikke sementering av den ved å unnlate å foreta seg noe», skriver han og de andre historikerne i et sterkt oppgjør med prosjektet (word-dokument).

Arvid Petterson

Arvid Petterson mener hans bidrag til historikerprosjektet har blitt ignorert, og at gammel urett får fortsette.

Foto: Anne Olli

De mener utvalget overdriver, og at mye av innsatsen er godt nok dokumentert. Petterson er likevel ikke overrasket over beslutningen.

– Jeg har hatt en følelse de siste to-tre årene av at dette skal man ikke gjøre noe med. Partisanene i Finnmark og Nord-Troms skal man glemme helt, sier Petterson.

Partisanene var sivile som kjempet med sovjetiske styrker mot nazistene.

Tas opp politisk

Fylkesordfører Runar Sjåstad er også skuffet over at det ikke blir flere medaljer.

– At ingen blir funnet verdig er trist, særlig når begrunnelsen er at man er redd for at det blir urett mot dem som er glemt. Jeg vil heller si at du begår urett mot dem som nå ikke får.

Sjåstad mener det er naturlig at partisanenes innsats var dårlig dokumentert.

– Mange var kommunister. De ble nok fortiet da vi fikk den kalde krigen, og de ønsket nok ikke selv å stå fram med sin historie av frykt for å stile bakerst på arbeidsmarkedet og blir utsatt for overvåking.

Sjåstad sier han vil lese boka fra prosjektet ganske kjapt når den kommer i februar og vurdere å sende et politisk innspill til Forsvarsdepartementet.

Hopseidet

Petterson gir seg nå med arbeidet, med et unntak: Hopseidet-tragedien. Han har sendt et brev til Forsvarsdepartementet om at de bør innrømme feilen som førte til at 13 sivile ble satt til å være vakt, uten uniform. Seks av dem ble drept av tyskerne idet krigen var i ferd med å avsluttes – 6. mai 1945.