De ferske overgrepsavsløringene i operasjon «Dark Room» er i stor grad omtalt som en pedofilisak, og de siktede blir omtalt som pedofile. Men det å være pedofil er ikke det samme som at man forgriper seg på barn, og ikke alle overgripere er pedofile, understreker Pål Grøndahl, psykologspesialist og forsker ved Oslo universitetssykehus.
Ifølge Grøndahl er det vanskelig å finne tall på hvor mange som sliter med sin pedofili i det skjulte, uten å begå overgrep. Men det er liten tvil om at gruppa er betydelig.
– Vi må kunne konstatere at det er dem som har en slik forstyrrelse som ikke begår overgrep, fordi de har det moralske kompasset på plass.
Skråplan
Grøndahl sier at pedofile finnes over hele spekteret. Noen har nesten ikke evne til medfølelse i det hele tatt.
Psykologspesialist Pål Grøndahl advarer mot å stemple pedofile generelt, som om alle begår overgrep.
Foto: Brennpunkt / NRK– Så går vi gradene ned til dem som i utgangspunktet har tenkt at det ikke er helt riktig, men så har de kommet inn i et miljø som sier at det ikke er så farlig. Så har man gått steg for steg videre og søkt bekreftelser.
– De har funnet rasjonaliseringer på at det nok ikke er så farlig som de trodde, for eksempel at «barna tar ikke så mye skade av det», «noen barn vil ha sex» etc. Sånn fortsetter man å idyllisere og bagatellisere overgrepene for seg selv.
Hemmelige nettforum er noe av de farligste i den sammenhengen, ifølge psykologen.
– Disse lukkede rommene hvor fantasier får lov til å spille seg fritt ut, uten sensur og motargumenter, er noe av det som gjør at jeg er redd for å omtale alle personer med pedofile forstyrrelser som potensielle overgripende monstre. For det er de ikke. Mennesker forskjellige, også de med pedofile forstyrrelser, sier han.
– Men det kan hende at samfunnets sterke stigmatisering gjør at man aldri våger å drøfte følelsene verken med fastlege, psykolog eller andre. Da kan de bli presset inn i lukkede fora hvor de i alle fall kan få snakk med noen som har det som dem selv.
Usikker behandling
Flere store studier har sådd alvorlig tvil om det hjelper å behandle pedofile som er dømt for overgrep.
– Vi har en god del behandlingsmiljøer i Norge og utlandet hvor det er mye god vilje og gode hensikter. Problemet er at det ikke har latt seg gjøre å dokumentere at denne behandlingen har effekt på gruppenivå. Men enkelttilfeller kan være vellykket, sier Grøndahl. Han presiserer at det må være et behandlingstilbud til unge overgripere.
Det er enda vanskeligere å vurdere effekten av psykologbehandling for pedofile som aldri har foregrepet seg på noen.
– Vi kan jo ikke vite om de ville ha begått overgrep dersom de ikke hadde fått behandling, sier Grøndahl. Han er likevel klar på at de må få snakke med helsepersonell om det som plager dem.
– Vi må i hvert fall ikke møte dem med fordømmelse.
Dekket av Vær varsom-plakaten
Konstituert generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Presseforbund mener Grøndahl har et viktig poeng, og viser til at Vær varsom-plakaten advarer mot bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.
Han kjenner ikke til at feil begrepsbruk har vært tema i enkeltsaker i Pressens Faglige Utvalg.
– Bruk av «pedofil» som karakteristikk eller betegnelse på personer bør vi virkelig være forsiktig med, sier Øy.
