Paul Skuland er 68 år. Han pensjonerte seg fra yrket som prost for ett år siden. Det første året som pensjonist har han brukt på å jobbe som sokneprest i Berlevåg.
Grunnen er mangelen på en fast prest i den lille kommunen i Finnmark.
– Det er for å avhjelpe i en vanskelig situasjon, fordi det er altfor få prester. Spesielt på små steder som dette er det vanskelig å få ansatt prester. Da prøver man jo å stille opp da, forteller Skuland.
– Et kall
Det viser seg å være vanskelig å ansette prester i de 100 ledige stillingene i landet. I blant annet Finnmark jobbes det derfor hardt med å sikre tilbudet om julegudstjeneste til folket.
Løsningen er pensjonistene som kommer til unnsetning.
Ifølge Skuland er det mange pensjonister på både korte og lengre kontrakter rundt om i landet. For han er det utelukkende positivt å fortsette å jobbe, så lenge helsa tillater det.
– På en måte setter vi pris på å være ettertraktet. Vi ønsker jo å stille opp så godt vi kan, så lenge vi er friske, opplagte og fungerer noenlunde bra.
– Tror du alle har et like positivt syn på det som deg?
– Ja, mange. Du vet, det å være prest er jo et kall. Det forsvinner liksom ikke.
«Dansken som reddet jula»
Siden Skuland bare jobber 50 prosent, skal han hjem til familien i jula. I den lille kommunen Berlevåg vil det dermed ikke være noen gudstjeneste første juledag, til tross for tradisjon.
Julegudstjenesten blir tatt igjen andre juledag med hjelp fra den danske vikarpresten Nikolaj Steen.
– Det er helt fantastisk å være her. Det har bare vært gode dager, sier Steen.
Til vanlig er den danske presten utstasjonert i Tyskland. Denne jula velger han Finnmark, mens hans to barn er hjemme i København.
– Barna mine er i den alderen at de har et eget liv. Jeg så de søkte vikarprest her oppe, så jeg tok en telefon. Ti dager senere satt jeg klar i bilen for å kjøre de 2300 kilometerne til Vadsø.
Inntil videre er Steen bare vikarprest, men ser for seg at han etter hvert vil søke på en fast stilling en eller annen plass i Norge. Han håper flere vil gjøre det samme.
– Innen fire til fem år ser jeg for meg en fast stilling. Det håper jeg flere også gjør, spesielt de nyutdannede.
– Det er et eventyr å være her, som man får lønn for. Mentaliteten og folkesjelen er noe helt eget. Dette stedet ligger virkelig i hjertet mitt, forteller den danske presten.
Utfordringer med avstander
I hele Norge er det prestemangel. Grunnen er at det utdannes om lag 30 prester årlig, samtidig som det er rundt 80 som pensjonerer seg.
I landets nordligste fylke reiser prester fra sted til sted for å sikre folk i distriktene gudstjeneste i kirka. Dette fører til en del utfordringer, ifølge Jon Atle Birkeland, prost i Hammerfest prosti.
– Noen gudstjenester blir tidligere på julaften. Når vi har én prest på Nordkyn blir det tidlig gudstjeneste i Gamvik og Mehamn, fordi presten skal rekke gudstjenesten i Kjøllefjord.
Konsekvensene av dette er ifølge Birkeland at prestene får mindre tid til ting enn de egentlig ønsker.
– Den praten før og etter, og kirkelige handlinger blir kortere. Du skulle ha vært et sted mer enn du har planlagt. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding fra mine prester, men det er klart at vi ønsker mer tid og ikke må springe videre til neste plass.