NRK Meny
Normal

Oljemillioner gir unik kunnskap om havbunnen

Med penger fra oljebransjen har forskere fått boltre seg på havbunnen i Finnmark. De skal finne ut hvordan havbunnen påvirkes som følge av oljeboring og gruvedrift.

Havforskning

Forskere setter her ut en såkalt ADCP, som måler hastighet, retning, temperatur på de forskjellige seksjonene i havet fra bunn til overflaten i 15m intervaller på Goliat-feltet.

Foto: Stian Røberg/UiT

Bøkfjorden er påvirket av gruvedriften i Kirkenes. Repparfjord i Kvalsund har på 70-tallet blitt påvirket av utslipp fra kobberutvinning og i havområdet utenfor Hammerfest bores det etter olje.

Felles for alle områdene er at de nå blir så grundig undersøkt som forskere ellers aldri ville hatt muligheten til takket være millionstøtte fra oljeindustrien.

– Dette er en unik forskningsmulighet, sier prosjektleder Stian Røberg ved Norges arktiske universitet i Tromsø.

Forskningsstøtten er et av områdene som er dokumentert i ringvirkningsanalysen for Goliat-utbyggingen fra NORUT.

Unik tilgang

Prosjektleder Stian Røberg sier forskningsprogrammet EWMA (Environmental Waste Management), som er finansiert av ENI Norge og Norges forskningsråd har fått en unik mulighet til å skaffe ny kunnskap.

Stian Røberg

Prosjektleder Stian Røberg

Foto: Terje Bergli/UIT

Røberg forklarer at de fått ta prøver områder forskere ellers aldri får tilgang til og egentlig bare kan drømme om.

– Men er det ikke problematisk at dette finansieres av et oljeselskap?

Nei, forskningen påvirkes ikke av hvem som finansierer, forklarer prosjektlederen.

Alle kluter til

Røberg sier den omfattende forskningen gjennomføres av både biologer, geologer og andre fagkategorier.

– Vi setter på en måte alle kluter til, og målet er å se hvordan miljøet på havbunnen endrer seg som følge av dumping av gruveslam og boreaktivitet. Og det er jo her fellesnevneren for Barentshavet og de to gruvepåvirkede fjordene er, sier han.

Røberg sier at det for Repparfjorden er interessant å få dokumentert hvordan fjorden og havbunnen ble endret etter forrige periode med gruvedrift, og at de også håper å kunne fortsette forskningen dersom Nussir starter opp.

Havforskning i Repparfjorden

Forskere på tokt i Repparfjorden.

Foto: Stian Røberg/UIT

Røberg mener det er for tidlig å konkludere, fordi forskingen ikke er avsluttet og alt analysert.

– Men så langt kan det tyde på at Repparfjorden er mindre påvirket enn antatt etter gruvedriften på 70-tallet. Den nye kobberutvinningen vil bli større, og det blir viktig å følge utviklingen framover, forklarer Røberg.

Laster kart, vennligst vent...

Prøver fra 450 meter

I Barentshavet ble prøver tatt rundt seks borehull ned mot 450 meters dyp. Det eldste fra 1980 og det yngste bare en måned gammel.

– I ti dager fikk vi disponere en supplybåt med undervannsrobot og samlet prøver vi ellers aldri ville fått mulighet til å samle, forteller han.

Forskerne har også satt ut strømmåler på Goliat-feltet som vil gi informasjon til både oljeindustri, forskere og andre som jobber på havet.

Totalt har oljeselskapet ENI bidratt med 39 millioner kroner til EWMA og 36 millioner BARCUT-prosjektet (Barents Sea drill cuttings research initiative), som er et samarbeid mellom universitetet, Akvaplan og Norut.

Prøvetaking på havbunnen

Her brukes en fjernstyrt miniubåt til å ta prøver 50 cm ned i havbunnen.

Foto: Oceaneering