Nytt russisk missilsystem satt ut på grensa mot Norge

Russiske myndigheter mener Globus III-radaren i Vardø kommer til å bli en del av USAs missilforsvar, og de har derfor lovet gjengjeldelse om moderniseringen blir fullført.

Nå melder Den russiske nordflåten i en pressemelding at de har plassert ut det nye Bal-kystmissilsystemet på Sredny-halvøya ved kysten av Barentshavet.

Bal kystmissilsystemet er designet for å ødelegge overflatemål i en avstand på opptil 150 kilometer.

Missilsystemet ligger 70 kilometer fra Vardø.

Det var The Barents Observer som først meldte om denne saken.

Marija Zakharova er talsperson i det russiske utenriksdepartementet. Hun kom blant annet med advarselen gjennom det statlige russiske mediet RT.com tidligere i vår.

– Det er all grunn til å tro at radaren vil overvåke Russlands territorium og bli en del av USAs globale missilforsvarsnettverk, sa Zakharova.

Hun varslet da at Russland ikke kommer til å la «militære forberedelser» like ved landets grenser forbli ubesvart og at landet vil sette i verk tiltak for å gjengjelde dette.

– Demonstrasjon av politisk misnøye

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen tror ikke det er noen fare for at de nye missilene har noen mål i Norge.

– Dette er en demonstrasjon av politisk misnøye med den hensikt å skape debatt internt i Norge som vil påvirke vår sikkerhetspolitikk, sier Diesen.

Den tidligere forsvarssjefen mener ikke vårt naboland i øst er veldig nervøse for hva Norge foretar seg. Men at det kan irritere Russland at et lite land som Norge gjør ting som de burde vite at russerne ikke liker.

– Dette er nok en måte å signalisere misnøye med Vardø-radaren spesielt på, men kanskje også andre sider ved norsk sikkerhetspolitikk.

Har ingen sammenheng med Vardø-radaren

Assisterende direktør i E-tjenesten, Tom Rykken, opplyser at den annonserte utgrupperingen av kystforsvarssystemene på Kola trolig ikke er rettet mot norske mål.

Han sier at Russland har modernisert kystforsvarsmissilsystemene sine. Game-systemer fra den kalde krigen er erstattet med de nye SSC-5 og SSC-6. Missilsystemer som er mobile.

– Når det gjennomføres større militærøvelser utgrupperes disse på ulike steder langs Kolakysten. Fiskerhalvøya er et vanlig sted å utgruppere kystforsvarssystemer. Det som nå annonseres er vanlig og har funnet sted en rekke ganger. Det representerer ikke noe nytt, og bør således heller ikke kobles til moderniseringen av radaren i Vardø, sier assisterende direktør i E-tjenesten.

Større militær operasjon

Det var missil- og artilleribrigaden i Nordflåten som satte ut det nye Bal-kystmissilsystemet

Rundt 60 soldater og andre militære enheter var involvert i forflytningen av det oppgraderte missilsystemet.

På Sredny-halvøya ved kysten av Barentshavet vil Nordflåten utvikle og forberede avfyring mot overflatemål under en ny øvelse. De vil her gjennomføre et missilangrep mot mulige fiendeskip under en missiløvelse, står det i pressemeldingen fra Nordflåten.

Det er planlagt at den første avfyringen av «DBK Ball» skal utføres i høst under de planlagte øvelsene til styrkene til Nordflåten.

Bør ikke sette pris på våpenetablering

Missilet som er satt ut på Fiskerhalvøya er temmelig likt det amerikanske Harpoon-missilet, som stammer tilbake fra 1970-tallet og er derfor ikke noe nytt system.

Det opplyser sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Greger Johansson.

– Den er egnet mot skip. Det er godt mulig den har landsmålskapasitet, men det krever stort radarreflekterende mål og programvare som tillater flukt over land, hvis søkeren skal brukes.

Sjefsforskerens vurdering av det omtalte missilsystemet er at det ikke medfører noen økning av trusselen mot Norge eller norske interesser i området.

– De har andre systemer med høyere ytelse. Men den kvantitative trusselen med flere våpensystemer og høyere antall «rimelige» våpen skaper presedens i området, og er ikke noe som Norge bør sette pris på, sier Johansson.

Naturlig oppgradering av militært utstyr

Major Elisabeth Eikeland er talsperson for Fellesoperativt hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø. Hun mener det er naturlig at alle land ønsker å benytte seg av teknologiske nyvinninger.

– Har man utrangert eller gammelt utstyr er vel alle interessert i å benytte seg av teknologiske fremskritt, tilpasset vår egen tid, sier Eikeland.

– Hvordan har norsk øvingsaktivitet og styrkeoppbygging utviklet seg i nord de siste årene?

– På generelt grunnlag kan jeg si at når det er økt aktivitet i våre egne nærområder, så øker også vi vår aktivitet for å opprettholde en god situasjonsforståelse.