NRK Meny
Normal

Minst 160 nye arbeidsplasser i Forsvaret i Finnmark – men kutt i Troms

Planene for Forsvaret splitter den nordligste landsdelen. Finnmark jubler over ny hærledelse og minst 160 ansatte, men regjeringen får hard kritikk fra Troms.

Soldater under øvelse i Porsanger

Soldater fra Telemark bataljon øver i Porsanger. Tilreisende styrker er ikke kjappe nok i en krise, mener regjeringen, som vil opprette en ny bataljon i kommunen.

Foto: Christina Gjertsen / Forsvaret

Forsvarskommunen Porsanger i Finnmark har brukt tiår på å kjempe mot stadige nedskjæringer, men nå snur det for alvor. Det skal bygges opp en ny kavaleribataljon i Porsanger, og Hæren og Heimevernet i Finnmark skal nå samles under en felles ledelse samme sted.

Det ble klart da forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i dag presenterte regjeringas proposisjon om landmakten, altså Hæren og Heimevernet.

I Troms er det imidlertid skuffelse. Offisersforbundet mener endringene er en historisk nedprioritering av forsvarsevnen i fylket.

Garnisonen i Porsanger

Forsvaret har vært en hjørnesteinsbedrift i Porsanger, men virksomheten har gradvis blitt kuttet ned. I 2008 var Porsangmoen på randen av nedleggelse.

Foto: John Charles Kvam/Forsvaret

Tiår med kutt

Forsvarets eget forslag om å styrke Hæren i Finnmark ble presentert i juni. Nå er det blitt en del av regjeringas politikk. Samtidig er det satt en størrelse på kavaleribataljonen.

I en ny sikkerhetspolitisk situasjon vil regjeringa styrke forsvarsevnen i Finnmark.

Da nytter det ikke å satse på at fylket skal få støtte fra styrker i Troms eller enda lenger sør i en krisesituasjon, ifølge statsråden. Det blir både tregt og sårbart.

Ine Eriksen Søreide

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide la i dag fram landmaktutredningen, som omhandler hvordan Forsvaret i Norge skal organiseres.

Foto: Ole Dalen

Antall fast ansatte ved garnisonen i Porsanger planlegges økt med om lag 160 årsverk. Kavaleribataljonen vil bestå av 400 personer når alt er på plass, medregnet vernepliktige.

Bataljonen i Porsanger kommer i tillegg til et nytt jegerkompani ved grensevakten i Sør-Varanger. Det er allerede vedtatt av Stortinget.

Også Heimevernet i Finnmark skal styrkes med mer øving, nytt artilleri og nye kjøretøyer. Dessuten skal avdelinger andre steder i landet øremerkes for en innsats i Finnmark i krisetid.

– Tiltakene viser evne og vilje til å forsvare Norge og allierte i nord og bidra til å avverge og forebygge militær aggresjon, sier Søreide.

Bell bdu

Det har vakt sterke reaksjoner at Bell-helikoptrene flyttes fra Bardufoss til Rygge, men Stortingets vedtak står fast.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Misnøye i Troms

I Troms må man leve med at Bell-helikopter flyttes fra Bardufoss til Rygge, i tråd med et Stortinget har vedtatt.

Regjeringa foreslår samtidig å konvertere 2. bataljon på Skjold fra infanteribataljon til mekanisert bataljon.

– Dette øker brigadens handlefrihet og samlede kampkraft, sier Eriksen Søreide.

Direkteintervju fra Målselv etter forsvarsministerens presentasjon.

Hovedtillitsvalgt i Hæren Pål B. Nygaard reagerer på forslaget som i dag ble lagt fram.

Skjold får også en ny rolle som utdanningsavdeling.

– Vi vil flytte grunnleggende soldatutdanning til utdanningsavdelinger i stedet for i de operative avdelingene, og ha flere innrykk i året. Hoveddelen av denne utdanningen vil foregå på Skjold, sier Søreide.

– Historisk nedprioritering

Hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund (NOF), Pål Nygaard, er lite fornøyd med de nye planene for Troms.

– Det er noen lyspunkter, men dette er ikke en historisk satsing. Det er en historisk nedprioritering av landmakten i Norge.

Målet med å endre 2. bataljon i Troms er at den skal kunne være kampklar på kort varsel. Ordfører i Målselv, Nils Ole Foshaug, er imidlertid bekymret for Hærens framtid i Indre Troms.

– Det at 2. bataljonen ikke skal være oppsatt, men en mobiliseringsbataljon, vil jo svekke Hæren. Det er det ingen tvil om, sier han.