Jan Eggesvik har vært lege i Finnmark siden 1980 og jobber nå i Lebesby i Øst-Finnmark. Han mener legene ute i kommunene må anerkjennes som de rette ekspertene på bruk av ambulanseflyene.
– I dag er det delegert til sykepleiere på AMK å overprøve oss leger, til tross for at vi har hele sykehistorien på pasienten, sier Eggesvik.
Jan Eggesvik
Foto: Gisle Forland / NRKEggesvik mener holdningen fra AMK går verst ut over de yngste legene, som ikke har samme erfaring i å gjøre seg høye og mørke.
– Det er fortvilende å se hvordan turnuslegene må diskutere og hvordan de forsinkes. De havner i et skjemavelde, og blir bedt om en mengde standardopplysninger uavhengig av om det har betydning for det aktuelle tilfellet. AMK må ikke dvele ved unødvendige ting.
Hadde makt før
Eggesvik var kommunelege under det tidligere systemet, der legevaktlegen hadde beslutningsmyndighet. Det varte fram til 2002.
– Ved større ulykker hadde jeg myndighet til å be legene klargjøre ambulansefly – før vi hadde full oversikt over skadeomfanget. Alt byråkrati var borte.
– Jeg vil be om en vurdering fra Helsetilsynet om det går an å overlate avgjørelsen over telefon til noen andre enn den legen som har sykehistorikk og ofte har kjent pasienten gjennom flere år. Vi må respekteres på en helt annen måte.
Eggesvik mener primærlegene må få definere behovet, og at rollen til vakthavende lege ved AMK må være å avgjøre rekkefølgen når det er flere oppdrag samtidig.
- Les også:
AMK svarer
Stian Kvalvik er konstituert avdelingsleder ved AMK Tromsø. Han synes det er beklagelig at Eggesvik oppfatter systemet slik han gjør.
Kvalvik avviser at AMK-sentralen ber om unødvendige opplysninger.
– Systemet er bygget nettopp for å få ned tida det tar å hente inn informasjon. Legene vet hva vi kommer til å spørre om, og systemet skal hindre forskjeller fra lege til lege – og mellom medarbeiderne på AMK.
Ifølge Kvalvik tar det typisk mellom fem og ti minutter å hente inn tilstrekkelig informasjon om pasienten. Nøyaktige opplysninger må til for å planlegge transporten, gi riktig behandling underveis og prioritere mellom pasientene, sier han.
– Vi sitter kanskje med 15–16 pasienter som har behov for ambulansefly samtidig. Da er vi avhengig av å ha oppdatert medisinsk status på pasienten, med tallverdi på blodtrykk og puls, som grunnlag for å sette hastegrad. Det kan være flere pasienter med samme problemstilling i samme region, men det haster mer med den ene, selv om begge er akutt dårlige, sier Kvalvik.
Han understreker at det er erfarne sykepleiere som bemanner AMK, og at anestesilege alltid deltar i vanskelige vurderinger av hastegrad.
Kvalvik synes det er vanskelig å gå nærmere inn uenigheten med Eggesvik uten å diskutere konkrete hendelser. Men AMK-sentralen er glad for innspill til forbedringer av rutinene, sier han.
