Mater oppdrettslaksen flere hundre kilometer unna merdene

Ifølge SINTEF er norsk oppdrettsnæring verdensledende i å ta i bruk ny teknologi. Fjernstyrt foring av oppdrettslaks blir vanligere i oppdrettsnæringen.

Fôrsentralen til NRS i Alta

Fra fôrsentralen i Alta overvåker de ansatte matlysten til millioner av oppdrettslaks. – Vi tjener på å ha bedre kontroll på det foret som går ut i merdene. Alt av fôret som går ut i merdene skal gå i laksen og ikke i annen fisk, sier daglig leder Per Magne Bølgen.

Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

Det er foringstid for oppdrettslaksen i Snefjorden i Vest-Finnmark. En prosess som blir nøye overvåket på merdene til oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon (NRS).

Stig Harry Steffensen

Stig Harry Steffensen, Leder for fôrsentralen til NRS Norway Royal Salamon i Finnmark. – Den fjernstyrte fôringen har gjort det mer effektivt for dem som jobber ute med merdene. De slipper å fôre fisken i tillegg, sier han.

Foto: Kristian Sønvisen Bye

– Her er overflatekameraet vi bruker på fôrsentralen, viser leder for fôrsentralen Stig Harry Steffensen, og peker på et av kameraene som sender direkte video av livet i merdene. Det er viktig for bedriften at fisken spiser mest mulig av det som serveres.

– Vi må ha kontroll på foringen. Vi ønsker ikke å drive med fôrspill. Det ligger mye penger i å fôre rett, sier Steffensen.

Overvåker matlysten til fisken

160 km unna i Alta overvåkes matlysten til millioner av fisk på 10 av bedriftens anlegg i Finnmark. Ved hjelp av direktevideo fra livet under og over merdene fjernstyres mengden fôr som kastes ut til fisken.

– Vi får laget et godt team som klarer å se når fisken er sulten, hvordan den spiser og når den er mett, sier Per Magne Bølgen, daglig leder for NRS i Finnmark.

NRS er ifølge Bølgen de eneste i Finnmark som fjernstyrer foringen på denne måten. På landsbasis har ikke Sjømat Norge oversikt over hvor mange som fjernstyrer fôringen.

– Teknologien er tatt i bruk flere steder i Norge, og det blir mer og mer vanlig å drive med fjernstyrt fôring, sier forskningssjef i SINTEF Arne Fredheim.

Han sier norsk oppdrettsnæring er verdenssledene når det kommer til å ta i bruk ny teknologi.

Undervannskamera

– Vi har et kamera som filmer overflaten og et undervannskamera på ni meters dyp. Får vi pellets (fiskefôr) ned på ni meters dyp, så stopper vi foringen. Det indikerer at fisken er mett, sier Steffensen.

Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

Endring i næringen

Historisk har ikke oppdrettsnæringen vært veldig teknologisk forteller Fredheim. Men han ser en utvikling.

Arne Fredheim i SINTEF

Arne Fredheim er forskningssjef hos SINTEF i avdelingen for havbruksteknologi.

Foto: SINTEF

– De siste årene har næringen i større grad tatt i bruk mer teknologi, sier han.

Fredheim mener teknologien både reduserer kostnadene og effektiviserer driften.

– Men det er også for å skape bedre betingelser for fisken. Slik at den har bedre fiskevelferd. Man får et bedre overblikk over hvordan fisken har det til enhver tid. Men også for å få til bedre foring. Slik at fisken vokser hurtigere og mer, sier han.

Positiv til mer teknologi

Erik Sterud i Norske Lakseelver ønsker enhver teknologisk optimalisering på fiskens premisser velkommen.

Erik Sterud

Erik Sterud i Norske Lakseelver. – Oppdrettsnæringen er raske, og noen ganger litt for raske med å ta i bruk ny teknologi. Det vitner om at man hele tiden er på jakt etter å effektivisere, sier han.

– Men automatisert fôring er vel sannsynligvis for å spare penger for oppdretteren, sier han.

Han ser likevel positivt på teknologiutviklingen i næringen.

– Det skjer veldig mye spennende på anleggsteknologi. Der er vi optimistiske på både næringen og villfiskens veiene, sier han.

Bølgen i NRS sier de tjener penger på å få en bedre kontroll over fôret som går ut i merdene.

– All foret som går ut i merdene skal gå i laksen og ikke i annen fisk. Det er en suksessfaktor som er viktig å ta med seg, sier han.

Merde i Snefjord NRS
Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK