NRK Meny
Normal

Mater oppdrettslaksen flere hundre kilometer unna merdene

Ifølge SINTEF er norsk oppdrettsnæring verdensledende i å ta i bruk ny teknologi. Fjernstyrt foring av oppdrettslaks blir vanligere i oppdrettsnæringen.

Fôrsentralen til NRS i Alta

Fra fôrsentralen i Alta overvåker de ansatte matlysten til millioner av oppdrettslaks. – Vi tjener på å ha bedre kontroll på det foret som går ut i merdene. Alt av fôret som går ut i merdene skal gå i laksen og ikke i annen fisk, sier daglig leder Per Magne Bølgen.

Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

Det er foringstid for oppdrettslaksen i Snefjorden i Vest-Finnmark. En prosess som blir nøye overvåket på merdene til oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon (NRS).

Stig Harry Steffensen

Stig Harry Steffensen, Leder for fôrsentralen til NRS Norway Royal Salamon i Finnmark. – Den fjernstyrte fôringen har gjort det mer effektivt for dem som jobber ute med merdene. De slipper å fôre fisken i tillegg, sier han.

Foto: Kristian Sønvisen Bye

– Her er overflatekameraet vi bruker på fôrsentralen, viser leder for fôrsentralen Stig Harry Steffensen, og peker på et av kameraene som sender direkte video av livet i merdene. Det er viktig for bedriften at fisken spiser mest mulig av det som serveres.

– Vi må ha kontroll på foringen. Vi ønsker ikke å drive med fôrspill. Det ligger mye penger i å fôre rett, sier Steffensen.

Overvåker matlysten til fisken

160 km unna i Alta overvåkes matlysten til millioner av fisk på 10 av bedriftens anlegg i Finnmark. Ved hjelp av direktevideo fra livet under og over merdene fjernstyres mengden fôr som kastes ut til fisken.

– Vi får laget et godt team som klarer å se når fisken er sulten, hvordan den spiser og når den er mett, sier Per Magne Bølgen, daglig leder for NRS i Finnmark.

NRS er ifølge Bølgen de eneste i Finnmark som fjernstyrer foringen på denne måten. På landsbasis har ikke Sjømat Norge oversikt over hvor mange som fjernstyrer fôringen.

– Teknologien er tatt i bruk flere steder i Norge, og det blir mer og mer vanlig å drive med fjernstyrt fôring, sier forskningssjef i SINTEF Arne Fredheim.

Han sier norsk oppdrettsnæring er verdenssledene når det kommer til å ta i bruk ny teknologi.

Undervannskamera

Endring i næringen

Historisk har ikke oppdrettsnæringen vært veldig teknologisk forteller Fredheim. Men han ser en utvikling.

Arne Fredheim i SINTEF

Arne Fredheim er forskningssjef hos SINTEF i avdelingen for havbruksteknologi.

Foto: SINTEF

– De siste årene har næringen i større grad tatt i bruk mer teknologi, sier han.

Fredheim mener teknologien både reduserer kostnadene og effektiviserer driften.

– Men det er også for å skape bedre betingelser for fisken. Slik at den har bedre fiskevelferd. Man får et bedre overblikk over hvordan fisken har det til enhver tid. Men også for å få til bedre foring. Slik at fisken vokser hurtigere og mer, sier han.

Positiv til mer teknologi

Erik Sterud i Norske Lakseelver ønsker enhver teknologisk optimalisering på fiskens premisser velkommen.

Erik Sterud

Erik Sterud i Norske Lakseelver. – Oppdrettsnæringen er raske, og noen ganger litt for raske med å ta i bruk ny teknologi. Det vitner om at man hele tiden er på jakt etter å effektivisere, sier han.

– Men automatisert fôring er vel sannsynligvis for å spare penger for oppdretteren, sier han.

Han ser likevel positivt på teknologiutviklingen i næringen.

– Det skjer veldig mye spennende på anleggsteknologi. Der er vi optimistiske på både næringen og villfiskens veiene, sier han.

Bølgen i NRS sier de tjener penger på å få en bedre kontroll over fôret som går ut i merdene.

– All foret som går ut i merdene skal gå i laksen og ikke i annen fisk. Det er en suksessfaktor som er viktig å ta med seg, sier han.

Merde i Snefjord NRS
Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK