NRK Meny
Normal

Vil innføre fysisk merking av oppdrettslaks

Det rømmer alt for mye oppdrettslaks. Derfor må det komme på plass en ny metode for fysisk merking av oppdrettslaksen, mener organisasjonen Norske Lakseelver. Oppdrettsselskapet Cermaq er ikke like enig i det.

Oppdrettsanlegg

Organisasjonen, Norske Lakseelver, vil bruke fysisk merking av oppdrettslaks for å begrense rømminger.

Foto: Marine Harvest

Ny forskning viser at to av tre villaks i Norge har genetiske spor av oppdrettslaks. Organisasjonen Norske Lakseelver krever nå merking av oppdrettslaksen, fordi altfor mye av oppdrettslaksen har blandet seg inn i villaksbestanden.

Erik Sterud

Fagsjef og biolog, Erik Sterud, i Norske Lakseelver mener fysisk merking må til for å få slutt på rømminger.

Foto: Norske Lakseelver

– Et fysisk merke av oppdrettslaksen vil gjøre det enklere å fjerne den fra naturen når man finner den, og fordi den da kan spores tilbake til eieren. Da tror vi det vil bli færre rømminger, sier fagsjef og biolog, Erik Sterud.

Mattilsynet meldte denne måneden at de har bestilt en risikovurdering av metoder for merking og sporing av oppdrettet fisk av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Så langt har tilsynet kartlagt ulike merkings- og sporingsmetoder for fisk og vil vurdere hvordan metodene ivaretar hensynet til fiskens velferd.

DNA-sporing er nok

Oppdrettsselskapet, Cermaq, har 49 heleide og 2 deleide matfiskkonsesjoner for laks i Nordland og Finnmark. Kommunikasjonsdirektør, Lise Bergan, mener dagens ordning, med DNA-sporing, er nok.

– Fisken har en identitet gjennom sitt DNA. Vi sikrer oss at vi har alt avkom fra en far-fisk og en mor-fisk, da vet vi at fisken kommer fra disse og at fisken er vår.

Er DNA-sporing nok?

– Det er nok så lenge man passer på at alt avkom fra en foreldrefisk går til samme selskap. Så man må holde logistikken klar, men da er denne metoden vanntett.

Bergan sier også at selskapet er skeptisk til en ny metode som skal merke fisken fysisk, da med tanke på fiskevelferd. Selskapet synes derfor det er fornuftig at Mattilsynet nå har bedt om en slik risikovurdering.

– DNA-merking ligger i fisken så det berører ikke fisken. Å introdusere en ordning som påvirker fisken bør man vurdere nøye før man introduserer.

Ikke bekymret for fiskens velferd

De to mest kjente metodene for å merke fisk er fettfinneklipping og snutemerking. Selv om Sterud i Norske lakseelver har fiskens velferd i minne, mener han at disse to metodene er svært humane.

– Fettfinnemerking er allerede godt kjent. Det er en akseptert metode som brukes både i Norge og i andre land. Snutemerking kan gjennomføres samtidig som fisken er bedøvet for vaksinering. Jeg ikke bekymret for fiskevelferden, men man skal stille spørsmål om det. Det er viktig.

Per i dag har Mattilsynet levert et utkast til en bestilling til VKM. Mattilsynet vil så utarbeide den endelige bestillingen i dialog med VKM. Da vil VKM sette en tidsramme for prosjektet.