Den nye rapporten fra Det europeiske smitteverninstituttet, er bekymringsfull lesning.
For første gang på over ti år publiserer Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) nye beregninger over hvor mange ekstra infeksjoner og dødsfall antibiotikaresistente bakterier fører til i Europa.
En stor del av dødsfallene skyldes bakterier som er resistente mot nesten all antibiotika som finnes, mens noen er resistente mot absolutt all antibiotika.
– Særlig i Sør-Europa, og trolig også i øst, er situasjonen i ferd med å bli alvorlig, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet, som har bidratt i arbeidet med rapporten.
Han har ikke helt gitt opp håpet.
– Det er mulig å snu utviklingen, men det er et deprimerende syn, sier Elstrøm.
Kraftig økning
Mens Det europeiske smitteverninstituttet i 2007 anslo maks 25.000 ekstra dødsfall i Europa som følge av antibiotikaresistente bakterier, konkluderer de nå i 2018 med at tallet har steget til 33.000 ekstra dødsfall og 671.000 infeksjoner i året. Men det er langt fra det eneste funnet i den nye rapporten som er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases:
- I Europa fører antibiotikaresistens til like mange infeksjoner som influensa, tuberkulose og hiv og Aids til sammen.
- 75 prosent av infeksjonene oppstår på sykehus.
- 39 prosent av dødsfallene og infeksjonene er knyttet til bakterier, ofte tarmbakterier, som er resistente mot så å si alle antibiotikatyper vi har i dag.
– For disse pasientene er vi tilbake til slik situasjonen var før rundt 1930, da vi ikke hadde antibiotika i det hele tatt, sier Elstrøm
Ifølge forskerne skyldes utviklingen først og fremst overforbruk av antibiotika. I enkelte europeiske land er det for eksempel mulig å kjøpe antibiotika uten resept. Samtidig brukes det fortsatt mye antibiotika i landbruket.
I tillegg er smittevernet på mange sykehus dårlig, noe som fører til at resistente bakterier sprer seg som ild i tørt gress.
– Folk flest kan gå rundt med disse bakteriene i kroppen uten at de fører til problemer. Men når immunforsvaret vårt blir sterkt svekket, som under en kreftbehandling, eller vi går igjennom andre behandlinger som for eksempel en operasjon, blir vi blir mer utsatt for alvorlige infeksjoner. Det er først da vi får problemer med disse resistente bakteriene, forklarer Elstrøm.
Dødsfall også i Norge
Ifølge ECDCs beregninger dør 69 mennesker i Norge hvert år som følge av antibiotikaresistente bakterier. Antallet er fortsatt lavt sammenliknet med andre europeiske land.
– Jeg er bekymret for situasjonen i Norge hvis vi ikke klarer å opprettholde det smittevernet vi har i dag, sier smittevernoverlege Pal Ivan ved Finnmarkssykehuset.
Som de fleste andre norske sykehus, får de innimellom inn pasienter som tester positivt for antibiotikaresistente bakterier.
– Da har vi flere tiltak. Vi bruker for eksempel rom som isolat, og vi har restriksjoner på hvordan besøk skal foregå for å unngå spredning
Men Norge er under press.
– Når resistens øker så kraftig ut i verden, og vi reiser så mye som vi gjør, får vi et press fra utlandet og inn mot Norge. Det vil på sikt bidra til at vi mest sannsynlig vil få en økning fremover, sier Elstrøm og fortsetter:
– Tarmbakterier som tåler så å si all antibiotika, øker mest. I dag har vi kun en håndfull slike infeksjoner hvert år i Norge og disse er stort sett smittet i andre land. Men dette er trolig er de typene resistente bakterier som kommer til å øke mest i Norge fremover.
Mulig å snu
Det europeiske smitteverninstituttet peker i sin rapport på nøktern bruk av antibiotika, gode smitteverntiltak ved sykehus og utvikling av nye antibiotikum som løsningen.
Også Norge har forbedringspotensial, mener Elstrøm.
– Vi kan bli enda bedre til å være forsiktig med antibiotika. Vi kan også bli bedre på hindre spredning. Resistente tarmbakterier, som vankomycinresistente enterokokker, har spredd seg på en del sykehus og skapt store utbrudd. Også andre tarmbakterier fra utlandet spres lett i norske helsetjenester.