Hoper seg opp med sykler i politiets varetekt

Hopp til innhold

– Tror jeg kan komme med påstanden at hele Nordvest-Russland er i ferd med å bli støvsuget for sykler.

Hans Møllebakken som er stasjonssjef ved Kirkenes politistasjon, som Storskog grensestasjon er en del av, sliter med plassmangel og parkering av biler, både i garasjen og utenfor.

I følge russisk lovgivning må de som vil krysse grensa mellom Russland og Norge for å søke asyl være på hjul. Det er ikke lov å krysse grensa til forts.

– Flyktningene kjøper sykler i Nikel og Murmansk, både i sportsbutikker og hos private.

Møllebakken har ikke det eksakte tallet på hvor mange sykler de har i varetekt på Storskog, men anslår det til å være i overkant av 350.

Les også: Asylsøkere sykler fra Russland til Norge
Les også: Her kommer den syriske flyktningen over grensa fra Russland

Kan ikke bryte loven

– Vi har diskutert hva vi skal gjøre med disse syklene. Det er flere som har meldt seg fra kommuner rundt omkring, flyktningetjenesten både i vest og øst har sagt at de er interessert i å overta de.

Problemet er at syklene ikke er i henhold til forskrift om krav til sykkel i Norge.

– Det er en egen forskrift som regulerer hva som skal til for at en sykkel er godkjent. Syklene tilfredsstiller ikke de norske kravene, og det er det største problemet.

Møllebakken mener rundt 80 prosent av syklene ikke tilfredsstiller norske krav.

Politiet har tatt stikkprøver som viser at flere av syklene kun har en brems, i Norge er kravet to. Syklene er heller ikke konstruert slik at det kan settes på en ekstra brems. Noen sykler mangler rammenummer, som også er et krav.

– Vi kan ikke sette disse syklene ut til bruk i den norske hverdagen, da bryter vi loven.

Kan bli skrapjern

Syklene som har blitt et symbolet på flyktningestrømmen på Storskog, er nå blitt hodebry for politiet.

– Vi ser at mange av disse syklene er ganske ny. Det er flere som fortsatt plasten ikke er tatt av.

Det er ikke avgjort hva politiet skal gjøre med alle syklene som flyktningene har satt igjen.

– Det kan hende at vi må makulere 80 prosent av syklene, og registrere de resterende 20 prosentene som hittegods. Da kan vi selge de på auksjon etter tre måneder. Dette er gods som flyktningene ikke vil ha med seg videre og derfor har gitt fra seg.

– Kan dere selge de som skrapjern?

– Jo, det kan vi. Men så langt er vi ikke kommet i tankerekka. Det kan være at de blir innlevert som metall på den lokale avfallsstasjonen, sier Møllebakken.