Hopp til innhold

Historiske bilder i vinden

Flere tiår med digitalisering ligger bak et av landets største, historiske bildearkiv. Av 1,2 millioner bilder er 50.000 tilgjengelige for publikum, og mer skal det bli.

Hammerfest i 1885

Hammerfest, slik byen så ut i 1885. Fem år senere sørget en storbrann for å utradere halvparten av bebyggelsen. Bilder som dette blir derfor ekstra verdifulle for ettertiden.

Foto: Knud Knudsen/billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen

– Vi digitaliserer og legger ut nye bilder hver uke, noe som gjør at denne bildedatabasen øker fra dag til dag. Samtidig er den historiske bildesamlingen så omfattende at det gjor den til en av de største historiske bildesamlingene i Norge. Det er vi ganske stolte av, sier fungerende leder og fotohistoriker ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Marthe T. Fjellestad.

Vadsø 1882

Lærer og nordlysforsker Sophus Tromholt dokumenterte en rekke sider av hverdagslivet i Finnmark under sin reise i 1882 og 1883. Dette motivet viser bearbeiding av hval i Vadsø.

Foto: Sophus Tromholt/billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen

Økende interesse

Interessen for historiske bilder er økende. I bildebanken i Bergen finner man bilder signert en betydelig mengde fotografer, der bildene er mangfoldiggjort gjennom et lagringssystem som gjør det enkelt å søke opp nettopp sitt nærområde. Dette er databasen «Marcus», oppkalt etter Bergens første fastboende fotograf Marcus Selmer.

Arne Myrseth

– Å ha tilgang på denne type fotodokumentasjon, genererer mer interesse for lokalhistorie, mener leder i Hammerfest historielag, Arne Myrseth.

Foto: JAN HARALD TOMASSEN / NRK

Leder i Hammerfest historielag, Arne Myrseth, er en av mange som har fått øynene opp for mulighetene ved digitale bildedatabaser.

– Å ha tilgang på denne type fotodokumentasjon, genererer mer interesse for lokalhistorie. Derfor er dette utrolig positivt. Mens man tidligere la mest vekt på det skrevne ord, tar historiske bilder i stadig større grad over, sier han.

Knud Knudsen

Fotograf Knud Knudsen.

Foto: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen.

Knud Knudsen

Fotograf Knud Knudsen (1832-1915) fra Odda var en av de første som reiste landet rundt i Norge og fotograferte landskaps- og folkelivsbilder rettet mot det voksende turistmarkedet, og gjennom arbeidet sitt var han med på å skape det fotografiske bildet av Norge. Han var en av de svært få fotografer som dokumenterte Hammerfest før storbrannen i 1890, en brann som raserte halve byen.

– I Hammerfest har vi kanskje vært bortskjemt med et stort tilfang av denne type bilder. Min teori er at den jevne hammerfesting kanskje ikke helt har forstått verdien av en slik omfattende samling med bilder. Desto bedre at bildene kommer frem i lyset gjennom samlinger som den i Bergen, sier Arne Myrseth.

Vil bedre lokal tilgang

Historielaget sitter selv på mer enn 1.000 bilder, mange av disse levert inn av privatpersoner. Noe av materialet er digitalisert, men Myrseth medgir at tilgangen for publikum kanskje ikke er den beste.

– Vi håper at 2017 blir året der vi får løftet opp lokalhistorie til et nivå som gjør det enklere for folk flest å få tilgang på bildene, sier han.

Marthe T. Fjellestad, fotohistoriker og fungerende leder ved billedsamlingen UiB

Marthe T. Fjellestad, fotohistoriker og fungerende leder ved Universitetsbibliotekets bildesamling i Bergen.

Foto: Frøydis Pedersen / Privat

Ved Universitetsbiblioteket i Bergen merkes den økende interessen for historiske bilder slik:

– Våre nettsider har rundt 3.000 unike brukere hver uke. Vi bøyer oss i støvet for en slik interesse, kanskje spesielt på grunn av den hjelpen vi får med å oppdatere informasjonen om bildene. Mange av de besøkende sitter på mer og bedre kunnskap om innholdet i bildene enn det vi gjør, noe som gjenspeiles av de mange tilbakemeldingene vi får på mail, sier Marthe T. Fjellestad.

Samer i Kautokeino, 1882-1883

Samer i Kautokeino, 1882-1883.

Foto: Sophus Tromholt/billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen

Digitalt Museum

I tillegg til bildesamlingen i Bergen, finnes det flere aktører som de siste årene har gjort det enkelt å søke etter bilder på nett.

Her kommer man ikke utenom Digitalt Museum, som gir fri tilgang til 1,2 millioner bilder, samt gjenstander, bygninger, billedkunst og fortellinger. Dette er en samkjøring mellom 185 museer og samlinger over hele landet.