Månedene august og september er spesielle for 86 år gamle Tor Hauge, og 23. august 1944 er blitt en dag han aldri kan glemme. Da ble byen hans lagt i grus.
Den dagen var Tor og en kamerat på bærtur, og de hadde utsikt over hele Vadsø.
– I starten kom det bare noen få fly, men så kom det mange. Vi var livredde, så vi gjorde som strutsen, vi la hodet under en steinklippe. Jeg løftet hodet to ganger. Og den ene gangen så jeg en stor oljetank som gikk i lufta.
Mange rømte til fjells
Under krigen hadde tyskerne to store leirer i Vadsø, og på det meste var det om lag 2000 soldater i byen. Familien Hauge gjorde som mange andre innbyggere, de flyttet til fjells.
Da bombingen roet seg denne spesielle dagen, løp guttene for å finne folk.
– Jeg har tenkt at hvis vi hadde hatt stoppeklokka med oss der, så hadde vi satt mange rekorder fordi vi var så redde.
Mange døde i angrepet
Faren til Tor hadde vært i byen under angrepet. Da det hele var over, gikk guttene ned mot byen.
– Gleden var stor da jeg så pappa komme på sykkel mot meg. Han kunne fortelle at han hadde stått utenfor bakeriet i Vadsø, det eneste betongbygget i byen, da flyalarmen gikk. Butikken hadde tilfluktsrom i kjelleren, men heldigvis var døren låst. Det reddet livet hans, for betongbygget fikk en fulltreffer. 14 mennesker døde under angrepet.
Så ikke på russerne som fiender
Etter denne dagen økte antallet bombinger mot Vadsø. Russerne siktet på alt som beveget seg.
– Vi så ikke på russerne som fiender, for vi skjønte at det hadde med krigen å gjøre. Når flyalarmen gikk slengte vi oss ned på bakken. Ingen ville gå i kjelleren etter alle de som omkom i bakeriets tilfluktsrom.
Vadsø ble skånet under krigen
70 prosent av Vadsø ble ødelagt av bombing og brann, likevel var byen et tryggere sted å være enn Vardø og Kirkenes, forteller lokalhistoriker Rune Rautio. Årsaken var at byen ikke var så strategisk viktig som nabobyene.
– Vadsø hadde 18 flyangrep, mens Vardø hadde om lag 73. De hadde dobbelt så mange drepte. Kirkenes opplevde også massiv bombing under hele krigen, og 4. juli 1944 ble byen lagt i grus og brente ned, forteller Rune Rautio.
Kom tilbake til en ødelagt by
Familien Hauge rømte etter hvert til Tana. Men 29. november, en måned etter at tyskerne hadde forlatt byen, reiste familien hjem.
– Det var som å komme til ingenmannsland. Men vi var heldige, huset vårt var ikke ødelagt.
– Du var 13 år gammel. Var du redd?
– Nei, det var bare sånn det var. Men hendelsene har satt seg fast i hodet mitt. Når jeg bruker passord og sånn, bruker jeg alltid noe med krigen, forteller Tor Hauge.
- Les også: