Jakter mineraler med nordlyset som «kikkert»

Norske forskere har utviklet og tatt i bruk sensasjonell teknologi for å studere havbunnen rundt Svalbard. Forskningen kan være starten på Norges nye industrieventyr.

Fiolett og grønt nordlys over baugen på et skip i Grønlandshavet

Fjellkjeden Mohnryggen, som skiller Norskehavet og Grønlandshavet på havdypet, blir kartlagt med hjelp av banebrytende teknologi og elektromagnetiske bølger.

Foto: Sindre Skrede / NRK

Forskerne ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) melder om nytt gjennombrudd i nordområdene. De har utnyttet energien fra solen og nordlyset for å kunne se 120 kilometer ned under jordskorpa.

– Alt begynner med solvinden, altså de elektriske strømmene i atmosfæren. De skaper elektromagnetiske bølger som går gjennom luft, vann og stein, forklarer Ståle Johansen, professor i geofysikk ved universitetet.

Teknologien brukes nå 3500 meter under havoverflaten for å kartlegge Mohnryggen, den undersjøiske fjellkjeden mellom sørspissen av Svalbard og Jan Mayen.

På havbunnen står rundt 40 målestasjoner. De fremkaller bilder av de elektromagnetiske bølgene, og koster flere hundre tusen kroner per stykk. Det er bare småpenger hvis Mohnryggen innfrir forventningene.

Bruker solvind som kikkert til havbunnen

Dette er et illustrasjonsbilde som viser hvordan forskerne mener å kunne bruke nordlyset til å se havbunnen flere tusen meter under havoverflaten.

Foto: NTNU

Mulig mineralmekka

Målet med forskningen er å forstå prosessene i dypet som former og styrer det som skjer på overflaten. Men det kan også bli startskuddet for en større kartlegging av mineralforekomster i området.

Det dreier seg om kobber, nikkel, gull og sølv – enorme verdier som kan overstige utsiktene for olje og gass i nordområdene.

Ståle Johansen, professor i geofysikk, NTNU

Ståle Johansen er professor i geofysikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU i Trondheim.

Foto: Jon Are Nilsen / NTNU

– Våre data viser at Mohnryggen har alle forutsetninger for å kunne danne mineraler i ganske store mengder, sier professor Johansen.

Forskere som gjør det umulige mulig på havdypet, omtaler prosjektet som et lite forskningseventyr. For Norge kan det være starten på en mineralæra.

I slutten av februar vedtok Stortinget havmineralloven. Det er det første politiske skrittet mot utvinning av mineraler på norsk sokkel, og det var kanskje på tide å ta steget. Flere land har i årevis siklet etter rikdommene som skjuler seg på havets bunn i nord.

Nordlys over Canada

Nordlys, her sett fra verdensrommet, er elektromagnetisk stråling som gjør langt mer enn å farge himmelen. Bølgene kan også brukes til å se dypt ned i jorden.

Foto: NASA

Uavklarte rettigheter

Havbunnens skatter har allerede ført Norge og EU til domstolene. Konflikten handlet om hvorvidt EU har rett til å fange snøkrabbe ved Svalbard, og om Norge har lov til å nekte slikt fiske. I februar fikk Norge medhold i Høyesterett, men dommerne unngikk å ta stilling til det omstridte spørsmålet om forvaltning.

illustrasjonsbilde

Slik ser man via nordlys, illustrasjon.

Foto: NTNU

Rettighetene til Svalbards farvann er dermed ikke ferdig kartlagt.

Statssekretær for olje- og energiministeren, Rikard Gaarder Knutsen (Frp), ser ingen skjær i sjøen ennå:

– Det er ikke en aktuell problemstilling på det stadiet hvor vi er. Nå handler det om å lete og finne aktuelle områder med nyttige mineraler, samt et marked for dem.

Knutsen forklarer at det videre blir opp til regjeringen å konsekvensutrede disse områdene og potensielt tildele dem via lisens. Slik håndteres blant annet petroleum.

GFX Mohnryggen

Svalbardtraktaten fra 1920 gir Norge full råderett rundt Svalbard. Men i nyere tid har diskusjonene blusset opp rundt hvordan traktaten bør tolkes, spesielt når det gjelder havbunnen.

Foto: /grafikk Stian Strøm / NRK

Olje- og energidirektoratet har stor tro på mineraler.

– Å lete etter mineraler på store havdyp er en næring i startgropen. Når vi ser hva Norge har fått til med petroleum og gjennombruddene vi har hatt på dypt vann, har vi alle forutsetninger for å lykkes med dette, sier Knutsen.

Resultatene av NTNUs forskning har skapt internasjonal interesse, og verdens største tidsskrift for naturvitenskap, Nature, var de første som gikk ut med resultatene fra Mohnryggen.

LES OGSÅ: