Replikk

Gruvedrift er nøkkelen til en grønn framtid

Vi får ikke noe grønt skifte uten mineraler. Da må vi utnytte våre egne ressurser best mulig.

Kvalsundgruven i Repparfjorden

Det gamle gruveanlegget i Repparfjord. Området har Norges største kobberforekomster, og dersom det åpnes for ny drift her, vil det bety nye arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnet. I tillegg vil det bidra til at Norge kan utvinne ressurser vi selv er storforbrukere av, skriver fagsjef i Norsk Bergindustri i replikken.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Stjernekamp-vinner Ella Marie Hætta Isaksen kaller gruvedrift i Finnmark for et mareritt i en Ytring på NRK.no. Alle må få mene det de vil, men det er verdt å nevne at mineralske råstoffer er en absolutt og ufravikelig forutsetning for alle moderne samfunn, og ethvert grønt skifte.

For å lage en vindmølle trengs mineraler fra 13 forskjellige gruver, skal man lage et solcellepanel må 16 gruver i sving. Framtidens teknologi krever ikke bare mer mineraler, vi trenger stadig flere typer.

Dette bidrar til at Norge kan utvinne ressurser vi selv er storforbrukere av.

Vi bruker våre egne ressurser

Norge og Europa for øvrig importerer nesten alt vi bruker av mineraler fra andre verdensdeler, gjerne fra land med mye svakere miljø- og HMS-regelverk enn her.

De fleste er enige om at vi må bruke mer elektrisk kraft og mindre fossil energi i framtiden. Da trenger vi kobber, veldig mye kobber. I Norge har vi en fantastisk kobberforekomst i Kvalsund, Finnmark.

Dersom det åpnes for utvinning her fører det naturligvis med seg nye arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnet, men det bidrar i tillegg til at Norge kan utvinne ressurser vi selv er storforbrukere av.

Fokus på miljø

Selv om alle som driver mineralutvinning ønsker å benytte så mye som mulig av ressursen, kommer man ikke utenom deponi av overskuddsmasser.

De fleste steder legges dette på land, men i Norge vurderer man i enkelte tilfeller også å deponere massene under vann. Det er fordi en del av de norske mineralforekomstene ligger nært sjøen, og at det i gitte tilfeller er mer miljøvennlig å deponere i sjø enn på land.

Isaksen skriver at vi er en miljøversting. Det er vi heldigvis ikke. Utslippstillatelser er fundert på tunge utredninger der den beste metoden i hvert enkelt prosjekt foretrekkes.

Grundig vurdering og demokratisk beslutning

Ressursene ligger der de ligger, produksjonen kan ikke flyttes til nabokommunen, Oslo eller Kina. Det kan skape interessemotsetninger mellom ulike næringer, som vi har sett flere eksempler på blant annet i Finnmark. Da veies ulike næringsinteresser, miljømessige og sosiale forhold opp mot hverandre.

Framtidens teknologi krever ikke bare mer mineraler, vi trenger stadig flere typer.

Hadde det vært enkelt å finne løsninger alle parter var fornøyde med ville det tatt kortere tid å starte nye gruveprosjekter i Norge. Imidlertid vet vi at det ligger lange, omfattende og ikke minst demokratiske prosesser til grunn for avgjørelser som denne.

Den norske mineralnæringen bidrar med langsiktige, private, lønnsomme og bærekraftige industriarbeidsplasser i hele landet.

Skal vi nå klimamålene trenger vi mer, ikke mindre gruvedrift i framtiden, også i Norge.