Det latviske rederiet SIA North Star Ltd. har dermed tapt ankesaken. I Øst-Finnmark tingrett ble det latviske rederiet og den russiske kapteinen dømt til 1,3 millioner kroner i inndragning, bot og saksomkostninger. Lagmannsretten kom til samme resultat.
Nå har Høyesterett med 11 dommere enstemmig kommet fram til at anken fra rederiet må forkastes. Men Høyesterett unngår å ta stilling til et omstridt spørsmål om forvaltningen av farvannet rundt Svalbard.
Nektet å ta opp teinene
Dette er fiskerilisensen som ifølge norske myndigheter ikke er verd papiret den er skrevet på.
Saken startet da den latviske båten «Senator» satte ut 2600 krabbeteiner i vernesonen ved Svalbard i januar for to år siden. De nektet å følge ordren fra Kystvakta om å ta opp teinene, fordi de hadde tillatelse fra EU til å fiske i området.
I alt 16 krabbefartøy hadde fått slik tillatelse. Men papirene deres var null verd, mener norske myndigheter. Norge hevder sin suverenitet i området, og besluttet i 2015 å kaste ut de europeiske båtene som var i ferd med å etablere seg i nord.
- Les også:
Olje og gass
Da saken gikk for tingretten, lå det an til at det var mer enn krabbe som sto på spill i saken, som også handlet om retten til å forvalte havbunnen. Under den finnes også olje, gass og mineraler.
– Andre land kan se snøkrabbespørsmålet i sammenheng med olje og gass. Dermed kan det bli større spenning og større strid om havområdene rundt Svalbard, sa jussprofessor Geir Ulfstein til NRK i fjor.
Før dommen varslet likevel Høyesterett at de ikke ville ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skulle forstås. Retten ville nøye seg med å se på om snøkrabben var en såkalt sedentær art, det vil si en art som beveger seg på havbunnen.
Det er den, slår retten fast. Dermed har Norge en eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben på norsk kontinentalsokkel. Det følger av havrettskonvensjonen. Dermed er fangsten straffbar uavhengig av Svalbardtraktaten.
Samtidig sier Høyesterett at utlendingene ikke er forskjellsbehandlet i saken: Fiskerne ville blitt straffet også om de var norske, fordi de ikke hadde gyldig tillatelse til å fiske krabbe i området.
Skuffet
Advokat Hallvard Østgård, som representerer rederiet, sier at de er skuffet over dommen. De vi lese den nøyere før de vurderer veien videre.
I domspremissene åpner Høyesterett for at rederiet kan gå til sivilt søksmål for å få kvoter, påpeker Østgård.
– Det må rederiet også vurdere, sier han til NRK.
Da saken gikk for Høyesterett, sa rederiet til Dagbladet at de hadde tre skip som sto klare til å gå ut for å fange mer snøkrabbe hvis de fikk medhold i Høyesterett.
Snøkrabben har vandret inn i Barentshavet nokså nylig. I år er kvoten på norsk sokkel på 4000 tonn.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKStriden om snøkrabben har ført til et betent forhold mellom Norge og EU.
Da fiskeriminister Per Sandberg forsvarte Norges holdning i et møte med EU-parlamentarikere i april for snart to år siden, ble han varslet om at saken trolig ville bli tatt opp i den internasjonale domstolen i Haag.
Andre snøkrabbe-dom
Snøkrabben har også tidligere vært tema i Høyesterett. I november 2017 slo Høyesterett fast at Norge har råderett over kontinentalsokkelen og kan straffe fiske i det såkalte Smutthullet, et område som ligger øst for vernesonen ved Svalbard, der striden står i forbindelse med «Senator»-saken.
Innvandrerkrabben fra øst har skapt en isfront mellom EU og Norge.
