Høyesterett: Norge kan straffe EU-fiskere som tar snøkrabbe ved Svalbard

Norge har full anledning til å straffe fartøy fra EU som fisker snøkrabbe i vernesonen ved Svalbard. Det slo Høyesterett fast i dag.

Snøkrabbebåten «Senator» i Kirkenes

ARRESTERT: Snøkrabbebåten «Senator» til kai i Kirkenes i januar 2017, etter at den ble oppbrakt av Kystvakta.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

Det latviske rederiet SIA North Star Ltd. har dermed tapt ankesaken. I Øst-Finnmark tingrett ble det latviske rederiet og den russiske kapteinen dømt til 1,3 millioner kroner i inndragning, bot og saksomkostninger. Lagmannsretten kom til samme resultat.

Nå har Høyesterett med 11 dommere enstemmig kommet fram til at anken fra rederiet må forkastes. Men Høyesterett unngår å ta stilling til et omstridt spørsmål om forvaltningen av farvannet rundt Svalbard.

Nektet å ta opp teinene

lisens snøkrabbe senator

Dette er fiskerilisensen som ifølge norske myndigheter ikke er verd papiret den er skrevet på.

Saken startet da den latviske båten «Senator» satte ut 2600 krabbeteiner i vernesonen ved Svalbard i januar for to år siden. De nektet å følge ordren fra Kystvakta om å ta opp teinene, fordi de hadde tillatelse fra EU til å fiske i området.

I alt 16 krabbefartøy hadde fått slik tillatelse. Men papirene deres var null verd, mener norske myndigheter. Norge hevder sin suverenitet i området, og besluttet i 2015 å kaste ut de europeiske båtene som var i ferd med å etablere seg i nord.

Olje og gass

Da saken gikk for tingretten, lå det an til at det var mer enn krabbe som sto på spill i saken, som også handlet om retten til å forvalte havbunnen. Under den finnes også olje, gass og mineraler.

– Andre land kan se snøkrabbespørsmålet i sammenheng med olje og gass. Dermed kan det bli større spenning og større strid om havområdene rundt Svalbard, sa jussprofessor Geir Ulfstein til NRK i fjor.

Før dommen varslet likevel Høyesterett at de ikke ville ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skulle forstås. Retten ville nøye seg med å se på om snøkrabben var en såkalt sedentær art, det vil si en art som beveger seg på havbunnen.

Det er den, slår retten fast. Dermed har Norge en eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben på norsk kontinentalsokkel. Det følger av havrettskonvensjonen. Dermed er fangsten straffbar uavhengig av Svalbardtraktaten.

Samtidig sier Høyesterett at utlendingene ikke er forskjellsbehandlet i saken: Fiskerne ville blitt straffet også om de var norske, fordi de ikke hadde gyldig tillatelse til å fiske krabbe i området.

Skuffet

Advokat Hallvard Østgård, som representerer rederiet, sier at de er skuffet over dommen. De vi lese den nøyere før de vurderer veien videre.

I domspremissene åpner Høyesterett for at rederiet kan gå til sivilt søksmål for å få kvoter, påpeker Østgård.

– Det må rederiet også vurdere, sier han til NRK.

Da saken gikk for Høyesterett, sa rederiet til Dagbladet at de hadde tre skip som sto klare til å gå ut for å fange mer snøkrabbe hvis de fikk medhold i Høyesterett.

Snøkrabbe på fiskemottak

Snøkrabben har vandret inn i Barentshavet nokså nylig. I år er kvoten på norsk sokkel på 4000 tonn.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Striden om snøkrabben har ført til et betent forhold mellom Norge og EU.

Da fiskeriminister Per Sandberg forsvarte Norges holdning i et møte med EU-parlamentarikere i april for snart to år siden, ble han varslet om at saken trolig ville bli tatt opp i den internasjonale domstolen i Haag.

Andre snøkrabbe-dom

Snøkrabben har også tidligere vært tema i Høyesterett. I november 2017 slo Høyesterett fast at Norge har råderett over kontinentalsokkelen og kan straffe fiske i det såkalte Smutthullet, et område som ligger øst for vernesonen ved Svalbard, der striden står i forbindelse med «Senator»-saken.

Innvandrerkrabben fra øst har skapt en isfront mellom EU og Norge.

Innvandrerkrabben fra øst har skapt en isfront mellom EU og Norge.