Forfatter hevder britene kjente til brenningen av Finnmark – varslet aldri den norske regjeringen

Høsten 1944 ble en tragedie for den nordligste landsdelen, da tyske styrker startet en systematisk nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms.

I Alf R. Jakobsens siste bok «Skjebnehøst» kommer det opplysninger om at britiske myndigheter hadde full kjennskap til hendelsene fra starten av, men unnlot å varsle den norske regjeringen, som befant seg i eksil i London. Dette er helt ny informasjon som ingen historikere har skrevet om tidligere.

– Man kan nå se hva de allierte visste om den tyske hær og marine, og hva de foretok seg til enhver tid. Jeg fant og fikk tilgang til materialet fra høsten 1944, og her ser man at britene fra time til time kunne følge den tyske retretten og brenningen i Finnmark, forklarer forfatteren og journalisten.

Brant Finnmark

Månedsskiftet oktober-november 1944. Finnmark brenner. En rabiat despot i Nazi-Tyskland har funnet ut at Norges nordligste landsdel skal tvangsevakueres og raseres.

Russiske soldater har allerede passert grensen i Sør-Varanger, og de tyske styrkene er på full fart vestover og vekk fra soldater med mye å hevne.

Dramaet som utspiller seg i Finnmark blir kjapt snappet opp av britisk etterretning, som sitter på krigens best bevarte hemmelighet at de har knekket metoden for å avlese meldinger skrevet med tyskernes ENIGMA-maskin.

Brent jords taktikk

– Den 2. november da den første brenningen startet i Tana ble den første meldingen lagt på Chruchills bord om at den brente jords taktikk er tatt i bruk og at hele befolkningen skal tvangsevakueres.

I løpet av to uker blir Finnmark omgjort til et krigens skrekkabinett, der hus og infrastruktur blir systematisk rasert. Tusener blir tvangsevakuert, mens andre tusener rømmer til fjells i håp om å slippe unna. Britiske myndigheter vet alt, men sier ingenting.

– Mysteriet som vi aldri får oppklart er hvorfor britene ikke sier noe til den norske regjeringen. De var uvitende om katastrofens omfang fram til 5. november. Og da var det meste over.

Trålet krigsarkiv

Alf R. Jacobsen vokste opp i Hammerfest, en by lagt i ruiner etter krigen.

I likhet med de fleste andre i sin generasjon, fikk han vite lite eller ingenting fra sine foreldre om krigen. Traumene blant de tvangsevakuerte var så sterke, at man forsøkte å glemme hendelsene.

For å få dette ut i bokform, har Jakobsen trålet enorme mengder krigsarkiv i inn- og utland.

– Det viktigste er at jeg har forsøkt å finne fram til de originale kildene og ikke de sekundære. Der står det ofte hvem som var til stede og øyenvitne. Er man heldig finner man noen som fortsatt lever, sier han til NRK.