Foreslår å «frata» Finnmark ambulansefly

Hopp til innhold

I Finnmark er det i dag tre ambulansefly i beredskap, hvorav to er stasjonert i Alta.

Nå innstiller Helse Nord og direktørene for landets helseforetak på å erstatte ett av de to ambulanseflyene i Alta, med et jetfly som stasjoneres i Tromsø.

Dette kom fram under direktørmøtet mellom landets helseforetak nylig.

Det vil i så tilfelle medføre at det blir to fly igjen i Finnmark; ett i Alta og ett i Kirkenes.

Dette skaper stor bekymring i Finnmark. Mange er redd for at dette kan føre til en dårligere helseberedskap i fylket.

Blant annet har kommunestyret i Alta nylig vedtatt å ikke akseptere ambulanseflykutt i Finnmark.

Kritiske leger

Kommuneoverlege i Lebesby og Gamvik, Jan Eggesvik, har uttalt at en slik endring i ambulanseflystrukturen vil bryte med det nasjonale prinsippet om likeverdige helsetjenester.

Ei heller kommunelege i Alta, Kenneth Johansen, støtter innstillingen fra helseforetaksdirektørene. Han vil beholde dagens flystruktur.

– Det er fordi vi da vil beholde tre fly i Finnmark som kan bruke alle flyplassene i fylket. Det er også viktig for Alta som er et stort sted uten sykehus – å ha en god ambulanseflyberedskap, sier Johansen.

Les også: Vil ha ambulansefly for å slippe «dødens venteværelse»

Mener beredskapen styrkes

Mens skepsisen er stor i hele fylket, mener Helse Nord-direktøren at beredskapen likevel styrkes i Finnmark med innføring av et jetfly i Tromsø.

– Det er riktig at det flyet som står i Alta vil flyttes til Tromsø, slik at det i Tromsø vil være både et jetfly og et propellfly i fremtiden. Jetflyet er mye raskere og har større kapasitet, sier direktør Lars Vorland.

Han bekrefter at det Tromsø-stasjonerte jetflyet ikke kan lande på de mindre flyplassene i Finnmark.

– Men det kan lande i Alta, Lakselv og Kirkenes, sier Vorland.

Luftambulanser og befolkningsdekning

NRK regnet i 2014 ut hvor mange som kan nås av legehelikoptre innen 45 minutter.
165 969 mennesker bor utenfor de områdene som kan nås innen 45 minutter.
Utregningen er gjort men sammenligning av helikoptrenes rekkevidde ved 30 minutters flytid og SSBs befolkningskart.
Tiden helikoptrene bruker forutsetter at de flyr i en rett linje, og tar ikke hensyn topografi som høye fjell. Dermed kan flytiden noen ganger faktisk være lengre.
Noen steder i landet, blant annet Finnmark, er det også luftambulansefly. Disse kan derimot ikke lande hvor som helst, og pasienter må da som regel fraktes i vanlig ambulansebil til nærmeste flyplass. Denne forskjellen og at responstiden før flyene er i lufta er ulik gjør at NRK ikke har med flyene i oversikten.
Datakilder: SSBs befolkningskart og fakta om luftambulanser hos Luftambulanstjenesten ANS

Ber Stortinget stanse flybyttet

I Alta er det full enighet i kommunestyret. Politikerne aksepterer ikke at Finnmark mister et fly ut av fylket.

Lokalpolitikerne ber nå stortingsrepresentantene om hjelp.

– Vi synes ikke at vedtaket fra direktørene er akseptabelt. Selv om de sier at vi får et jetfly, så er det ikke dermed sagt at vi får en bedre beredskap. For oss vil beredskapen bli verre, mener Kristin Jensen i Alta Arbeiderparti.

Endringen i flystrukturen vil eventuelt tre i kraft fra og med 2019.

Helseforetak

Statseid foretak (RHF) etablert i 2002 for å ivareta den offentlige spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene overtok ansvaret fra fylkeskommunene.
skal de sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen – og som eier av underliggende helseforetak skal de være ansvarlige for utvikling og drift av tjenestetilbudene.
Under de regionale helseforetakene er det opprettet helseforetak som kan bestå av ett eller flere sykehus. Et helseforetak (HF) er heleid av et RHF. De regionale helseforetakene skal legge til rette for tjenesteyting, forskning, undervisning og andre oppgaver som står i naturlig sammenheng med dette.
Det er fire regionale helseforetak i Norge: Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst.
Staten ved helseministeren er generalforsamling for det regionale helseforetaket.
Kilde: SNL.no

Luftambulansetjenesten

Luftambulansebasene:
Ambulansefly: Alta, Bodø, Brønnøysund, Gardermoen, Kirkenes, Tromsø og Ålesund.
Redningshelikopter: Banak, Bodø, Florø, Rygge, Sola, Svalbard og Ørland
Ambulansehelikopter: Arendal, Bergen, Brønnøysund, Dombås, Førde, Lørenskog, Stavanger. Tromsø, Trondheim, Ål og Ålesund.
De regionale helseforetakene betaler alle kostnader knyttet til luftambulansetjenesten.
Luftambulansetjenesten ANS har det operative ansvaret nasjonalt for luftambulansetjenesten. Helseforetakene (sykehusene) har det medisinske ansvaret og stiller med leger og sykepleiere.
Luftambulansetjenesten ANS har hovedkontor i Bodø (administrasjonen). Selskapet holder i tillegg til i Trondheim (medisinsk tekniske tjenester) og i Tromsø (Flykoordineringssentralen).
Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten ANS har pr. 2013 kontrakt med to operatører (Norsk luftambulanse AS og Lufttransport AS) for ambulansefly og ambulansehelikoptre.
Luftambulansetjenesten ANS har et årsbudsjett på i underkant av 800 MNOK.
Selskapet har 24 ansatte fordelt på 18,95 årsverk. Operatørene har til sammen ca 200 årsverk knyttet til luftambulansetjenesten.
Hvert år assisteres ca. 20.000 pasienter. Nesten halvparten transporteres med ambulansefly og drøyt en tredjedel med ambulansehelikopter. Disse har til sammen nesten 18.000 flytimer i året. De øvrige pasientene assisteres av redningshelikopter og legebil. Kilde: Luftambulansetjenesten