NRK Meny
Normal

Flyttet til Finnmark for fisken

På landsbasis blir det stadig færre fiskere i Norge. Slik er det ikke i Gamvik. En rekke finnmarkskommuner opplever nå sterk vekst etter mange år med nedgang. Ove Kuntze flyttet til Finnmark fra Nordland for å komme nærmere det gode fisket.

Elise Kristin Kuntze

Krabbefiske er et attraktivt fiske for Elise Kristin Kuntze.

Foto: Sidsel Vik

– Stor fin krabbe og mye mat i den, sier Elise Kristin Kuntze og viser fram et prakteksemplar.

Elise Kristin og faren, Ove Kuntze, er kommet hjem med dagens krabbefangst. Kongekrabben er en godt betalt ressurs, i Norge og på verdensmarkedet.

Ove Kuntze har nettopp flyttet fra Lofoten til Gamvik. Nærheten til fiskeressursene er den viktigste årsaken til at han har bosatt seg i nettopp her.

Fisker Ove Kuntze

Ove Kuntze flyttet fra Lofoten til Gamvik for å komme nærmere de største fiskeressursene.

Foto: Sidsel Vik

Her slipper jeg å reise bort for å jobbe med det jeg vil. Her er det også jevn tilgang på fiske hele året. I Lofoten foregår det meste av fiske på vinteren, sier Kuntze.

Datteren Elise Kristin vurderer å gjøre som pappa – å følge etter til fiskefeltene lengst nord.​​

Den lille kystkommunen Gamvik ligger i Øst-Finnmark og har i overkant av 1000 innbyggere.

Med Barentshavet som nærmeste nabo ligger maten og fisken rett utenfor stuedøra til beboerne her.

Les også: Fiskekommunene frir til Findus

Økning i flere kommuner i Finnmark

Sjarken Kuntzegutt er en av mange nyregistrerte fiskebåter i Finnmark. Gamvik er kommunen med størst vekst i antall fiskere, med omlag 24 prosent.

I Vardø, Tana, Lebesby, Sør-Varanger og Nordkapp og har også antall fiskere økt etter mange år med nedgang. For Ove Kuntze er Gamvik den beste plassen å jobbe.

– Her kan vi levere fisk døgnet rundt, alle dager i uka. Det er supert å være her.

Ser resultatene av satsingen på fiskeri

Flere nyetablerte fiskere er gode nyheter for næringssjef Stein Arild Olaussen i Gamvik kommune.

– Nå ser vi resultatene av satsingen vår mot fiskeri, sier Olaussen.

Ungdomsfiskeprosjektet som kommunen satte i gang for noen år til bake, gjør at flere unge velger dette yrket. Det gjør at kommunen ikke opplever den «forgubbingen» i næringen som man opplever andre steder i landet.

– Gjennom ungdomsfiske får ungdom kjennskap til fiskeryrket, og hva det vil si å være fisker. Det har gjort at flere unge ser muligheter i næringen, sier Olaussen.

Kommunen har også aktivt gått inn og støttet enkeltfiskere økonomisk ved kjøp av fiskefartøy.

– Vi har erkjent at vi er en fiskerikommune, og at aktiviteten i havna og på havet danner grunnlaget for at folk kan bo her. Fiskeri har alltid vært, og vil alltid være hovednæringen her, sier næringssjef Stein Arild Olaussen.

Fisker Elise Kristin Kuntze

fisker Elise Kristin Kuntze må få fangsten i land.

Foto: Sidsel Vik

Les også: Kongekrabbe-bonanza i Vest-Finnmark

År med nedgang

Ove Kuntze opplever at folk i Finnmark ser annerledes på fiskeryrket i dag enn for noen år tilbake.

– Det er mer fokus på fiskerinæringen, det er bra. Vi er en stor eksportnæring. Men en stund virket det som vi var mer til plage enn til nytte.

For noen år tilbake så det dramatisk ut for fiskerinæringen i Finnmark. Fra 2000 til 2010 gikk tallet ned fra 686 personer til 268 personer, en reduksjon på 61 prosent. Statistikk fra Fiskeridirektoraret viste også at fiskerne i Finnmark ble stadig eldre.

Også i resten av landet går antallet fiskere ned.

Ungdomsfisket som ble satt i gang i Gamvik, har vært med å få antallet fiskere opp, og få alderen ned.

Les også: Fiskerne går i land

Islandske fiskere etablerer seg i kommunen

Det er stillere enn vanlig på kaia denne dagen. Mange er på krabbefiske andre steder.

Det gjelder også de mange islandske fiskerne som har etablert seg i kommunen. Finnmark har til alle tider vært avhengig av arbeidskraft utenfra. Næringssjef Olaussen forteller at det var et lykketreff for kommunen da det islandske selskapet «Sædis» etablerte seg i kommunen.

Det har skjedd mye i fiskeværet Gamvik etter at de kom, forteller en fisker i Gamvik.

– Fronten på kaia var rotten og farlig å legge til. Nå er den ny og fin. Butikken gjør det bra, fiskeværet blomstrer.

De islandske fiskerne kjøper også egne båter og etablerer seg med familiene sine i fiskeværet.

Oppsvinget i fiskeriene og det økte antallet nyetablerte fiskere betyr mye for Gamvik kommune, sier næringssjef Olaussen.

– Dette betyr at satsingene vi har gjort har vært riktige, og det styrker oss i tro på at vi kan vokse som en fiskerikommune.

«Sædis» var nominert som årets gaselle-bedrift i Norge i 2014, og ble samtidig kåret til årets gaselle i Finnmark.

Les også: Islending i Norge: – Bedriften må eie båten og fisken

Brit Hansen, Fiskeridirektoratet

Brit Hansen i Fiskeridirektoratet forteller at større kvoter og bedre priser har gjort at flere velger fiskeryrket.

Foto: Sidsel Vik

Krabbefisket viktig for fiskerne

Større kvoter og bedre priser er viktige årsaker til at tallet på fiskere har økt. Brit Hansen på Fiskeridirektoratet sitt kontor i Kjøllefjord, forteller at i år med dårlig fiske får næringen et dårlig rykte.

Når kvoter og priser øker, blir interessen større. I Øst- Finnmark har også krabbefisket hatt stor betydning. Dette er et fiske som gir god inntjening.

Les også: Gode tider for eksport av kongekrabbe

Vokste opp i sjarken til faren

Elise Kristin Kuntze forteller at hun har vokst opp med fisk.

– Fra jeg var liten har pappa tatt meg med på kaia og på havet. Dette har vært spennende, og det har gjort at jeg er blitt interessert i fiskeri, sier Elise Kristin.

Den unge fiskeren var derfor ikke i tvil da yrkesvalget på videregående skole skulle velges.

– Det er et spennende yrke som jeg trives i. Ingen dager er like på havet, og jeg trives med tungt fysisk arbeid.

Ove Kuntze trives som fisker langs Finnmarkskysten

Livet på havet skremmer ikke Ove Kuntze.

Foto: Bård Wormdal

Hardt og farlig liv

Det å drifte en sjark som «Kuntzegutt» kan være både tungt og farlig. Selv om Ove Kuntze til tider har datteren med seg, skremmer ikke livet på havet.

– Man har så mange dager man får tildelt. Jeg kan ikke gå rundt å være redd for at det skal skje noe. Jeg føler meg trygg på havet, sier Ove Kuntze.