Domstolene kraftig underbemannet – tvinges til å gi lavere straffer

De små domstolene i landet rammes uvanlig hardt når regjeringen må spare ytterligere 16,5 millioner kroner. Det går særlig ut over straffenivået.

Hammerfest tingrett

Mange små domstoler sliter med å overholde kravet om at straffesaker skal avgjøres "innen rimelig tid". I utgangspunktet betyr det innen ett år etter påtalte forhold.

Foto: Allan Klo/NRK

– Jeg har vært bistandsadvokat der fornærmede har reagert veldig sterkt på at tiltalte skal få vesentlig strafferabatt fordi de er «så heldig» at staten ikke har klart å avvikle saken innen rimelig tid. Det har jeg ingen problemer med å forstå, sier advokat Kjetil Nilsen.

Som bistandsadvokat og forsvarer i Alta og Finnmark merker han godt at bemanningssituasjonen i tingrettene i Finnmark blir vanskeligere og vanskeligere. Senest torsdag fikk han en såkalt halv-dags-sak berammet et halvt år fram i tid.

– Det er særdeles uheldig, både for de tiltalte og kanskje særlig fornærmede. Å gå og vente på tid i retten er mildt sagt ikke bra, sier han.

I januar fikk en dømt person mildere straff fordi vedkommende hadde ventet lenge på å få saken berammet i Alta tingrett.

Men hva får fornærmede som må vente lenge? Ingenting, sier advokaten.

– Det er de som er de største taperne. Domstolene kan ikke øke erstatningen til fornærmede, det blir feil for de tiltalte. Så de får ingen form for plaster på såret fordi staten ikke klarer å ha et effektivt rettssystem.

Altaposten omtalte temaet først.

Advokat Kjetil Nilsen

Advokat Kjetil Nilsen er tydelig på at lang saksbehandlingstid er negativt. For vitner kan glemme. Fornærmede får livet satt på vent, og går kanskje og gruer seg til å forklare seg. Uskyldige tiltalte venter på avklaring. Og; den som blir dømt får lavere straff.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Harde prioriteringer

I 2017 må domstolene spare 16,5 millioner kroner. Dette kommer på toppen av tidligere kutt på 30 millioner kroner.

I tillegg er det ansettelsesstopp i domstolene. Ifølge Domstoladministrasjonens belastningsanalyse mangler Øst-Finnmark tingrett 0,9 dommere, og to saksbehandlere.

– Vi må gjøre en god del prioriteringer. Særlig klagesaker fra NAV innkreving i Kirkenes får lide. Der er det veldig lang saksbehandlingstid nå, som vi må få gjort noe med, sier sorenskriver Steinar Langholm.

Alta tingrett mangler en tredjedel av dommerantallet de skal ha. Nå har de bare én dommerfullmektig, og én sorenskriver. Til sommeren ansettes en fullmektig til, men det tar tid med opplæring, sier sorenskriver Bjørnar Leistad.

Fagdommer og meddommere i Alta tingrett

Sorenskriver Bjørnar Leistad (i midten) sier det er vanskelig å oppfylle ønsket fra sentrale myndigheter om skjerpede straffer når de ikke klarer å få ned saksbehandlingstiden. Her fra Alta tingrett.

Foto: Marte Lindi

Lavere straffer

Han tror den lange saksbehandlingstiden de nå opplever vil vedvare ut 2017 og inn i 2018.

– Bemanningssituasjonen gir ganske kraftige utslag. Vi vil få en reduksjon i straffenivået, ikke generelt, men veldig hyppig som følge av dårlig saksbehandlingstid, sier Leistad.

Han sier alle små domstoler rammes uvanlig hardt når det blir ansettelsesstopp i rettssystemet.

– Hos de store domstolene slår det ikke så hardt ut som for oss. Det er stor forskjell på å miste 5 prosent av arbeidsstokken, og 33 prosent.

Ond sirkel

Leistad tror det vil få konsekvenser for samfunnet hvis problemet vedvarer over tid. Men for Alta tingrett sin del har de nå fått ekstra bevilgninger for å tilkalle dommere som kan hjelpe dem å bli à jour.

– Det vil nok monne noe, men så er problemet å få tak i dommere. De fleste har for få, så det er en litt ond sirkel, kan man si.