NRK Meny

Frykter krise i domstolene

I 2017 må domstolene spare 16,5 millioner kroner. Dette kommer på toppen av tidligere kutt. – Dette er alvorlig, kjempealvorlig, sier Helge Bjørnestad, sorenskriver i Stavanger tingrett.

Helge Bjørnestad

Sorenskriver Helge Bjørnestad mener kutt i domstolene går utover rettssikkerheten.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Som domstolsleder med 32 års erfaring har jeg aldri opplevd maken til budsjettkrise.

Sorenskriver i Stavanger tingrett, Helge Bjørnestad, legger ingenting imellom når han beskriver den økonomiske situasjonen i domstolene. De fire siste årene har domstolene måtte spare 30 millioner kroner som følge av en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. I 2017 må de spare ytterligere 16,5 millioner kroner.

– Dette vil gå utover rettssikkerheten til det alminnelige publikum. Vi vil ikke være i stand til å overholde saksbehandlingstidene. Dette er alvorlig, kjempealvorlig.

Økt saksbehandlingstid

I et brev til justiskomiteen i oktober advarer leder av Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, mot kuttene. På dette tidspunktet var det foreslått kutt på 10,3 millioner kroner. I desember, etter budsjettforliket, ble kuttene justert opp til 16,5 millioner. I et brev fra 5. desember gjentar Urke bekymringene.

«Det sier seg selv at domstolene ikke vil klare å overholde Stortingets krav til saksbehandlingstid dersom disse kuttene gjennomføres samtidig som vi fortsatt har en økende saksinngang», står det i dette brevet.

Tinghuset i Stavanger

Tinghuset i Stavanger

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Det kommer også frem at 16,5 millioner kroner betyr 37 saksbehandlerstillinger. Dette kommer på toppen av en ansettelsesstopp i år.

Tidligere i desember var lederne for flere av de største domstolene i Norge i et møte med justisminister Anders Anundsen (Frp) for å diskutere problemstillingen.

For samtidig som domstolene må spare, øker saksinngangen. I første halvår i 2016 kom det inn flere straffesaker, enedommersaker og tvistesaker i norske domstoler sammenlignet med første halvår i 2015 viser statistikk fra Domstoladministrasjonen.

I dag er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i domstolene i Norge om lag tre måneder i vanlige straffesaker og fem måneder i tvistesaker.

Frykter feil avgjørelser

Stian Trones Bråstein

Leder for advokatforeningen i Sør-Rogaland, Stian Trones Bråstein, deler bekymringene til Bjørnestad.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Leder for advokatforeningen i Sør-Rogaland, Stian Trones Bråstein, er også bekymret over utviklingen i domstolene.

– Lang saksbehandlingstid kan føre til vitner kan glemme, det kan bli vanskeligere å få tak i beviser, ting blir slettet og ting mistet, som til syvende og sist gjør at sannsynligheten for at domstolenes avgjørelser ikke blir riktige, øker, sier Bråstein og legger til at advokatforeningen støtter domstolslederne fullt ut.

Andre tiltak

Fra regjeringen møter imidlertid domstolslederne liten forståelse.

– Alle statlige virksomheter må stilles krav til, så dette er ikke unikt for domstolene, sier statssekretær i justisdepartementet, Ove Vanebo (Frp).

Ove Vanebo

Alle statlige virksomheter må tåle effektivisering, mener Ove Vanebo (Frp)

Foto: Olav Heggø / FotoVisjon AS

Han mener andre tiltak, som blant annet digitalisering og endring i oppgavene, gjør at domstolene kommer godt ut. Blant annet er det satt av over 200 millioner kroner over en seksårsperiode for digitalisering, og tilrettelagte avhør blir nå gjennomført av politiet istedenfor dommerne slik det var før.

– Digitaliseringen vil føre til at man skal kunne levere og behandle ting digitalt, og også bruke lyd og bildeopptak i større grad, sier Vanebo.